Hormonell adventstid.

Det er ikke så lurt å skrive sånne små hormonelle blogginnlegg når man kommer hjem fra byen... Så ser man de ved en tilfeldighet dagen etter, og lurer på om det er noe annet man har sagt eller skrevet, men som man ikke husker. Vanligvis kommer det dalende som oslosnø, legger seg tung og våt og litt beklemmende, men så går det stortsett over etter noen timer. Særlig må jeg si det hjelper å gå i kirka, synge på lysmesse for så å dra hjem sammen til sitt nye hjem og spise pasta og se på ting på tv man vanligvis ikke hadde hatt lyst til å se på, men så blir det så koselig fordet. Beste medisinen mot det som føyer seg inn i rekka som nok en dårlig søndag.

Nå har det jo blitt advent og hvert øyeblikk nå så er det desember. Kanskje allerede i morgen. Jeg er ikke klar, jeg kjenner ingenting. Jeg kjører på med elvis og mariah Carey, men jeg kjenner ikke de samme følelsene som disse to vanligvis frembringer i førjulstiden, og for min del har det akkurat vært august, så det med jul blir litt for mye for meg. Ja, for min del så tror jeg nesten at jeg kunne hoppet over den jula her og bare kjørt på for å komme fortest mulig til våren igjen, så kanskje det hadde blitt enda mer stas med jul til neste år.
Ja ja, det er nå ikke jeg som bestemmer slike ting, og nå er jeg trøtt og skulle ønske jeg kunne ringe og si at jeg nesten måtte være hjemme fra praksis, for nå har jeg forspist meg på frokost, og kunne tenke meg å sove det bort, istede for å dure oppover trondheimsveien. Men den gang ei.

Ja, for det er ikke no gøy når man bare vil være sånn blablabla interessant, men istede så blir det bare.... hmm. stille. Fuck it. og nå er det en hel uke som skal gjennomføres. Hva skal man ta seg til liksom. Når alle ting står i kø, og man helst bare vil sove.

Oppsummering

Så bestemte jeg meg for at morgendagen, eller bare litt senere på denne dagen som nå er påbegynt blir studiedag. Nå har jeg sittet oppe og klora ned litt studieoppgave på tastaturet. Fikk akutt angst etter en egentlig helt vanlig telefonsamtale med mamma, men som endte i søndagsgrining. Når man er helt på felgen søndag kveld vet man at man har hatt en fantastisk flott, men kanskje ikke så fornuftig helg. Jaja. Sånn er det.

Har blant annet brukt helgen på å brenne cd'er med musikk som Silje og jeg vil spille for andre mennesker, og laget fine cover. Skulle egentlig tatt bilde av de, men det skjedde ikke.

På lørdag var vi på Barrikaden og snuste. Det var fint og flott og jeg ble så glad av alle de som var der, og så ut som seg selv, og hverandre, men ikke så mange andre. Jeg har forøvrig et bilde av Silje der hun sitter nede i denne kjelleren med den fine cd'en. Man ser riktig nok ikke så godt noen av delene, men det er da et bilde.

Så dro vi på mono, og bla bla bla. Der var det stinn brakke, og helt greit.

På fredag så hadde Silje og jeg et vors i tosomheten som vanlig, og siden var vi innom både mono og fun, før det ble pizza og oppdagelse av hvor fantastisk romslig det blir når man ligger anføttes. På torsdag så hadde Linda og jeg en liten pvk-date her med Silje som tilskuer, og vi øvde på å stikke hverandre. Det gikk fint og var veldig trivelig, selv om den uskyldige hybelen ble verste narkoreiret. Staseslange og fortvilet leting etter gode blodårer.


Siden ble Linda byttet ut med Anna Marie og vi tuslet nedover grynerløkka og endte på revolver.

Moro med gris.

Grisen på søndagstur, skiftur, rånetur, flørtegrisen, morogrisen, horegrisen, julegrisen, bygrisen, hipstergrisen, sofagrisen, roligdansgrisen, fyllesvin.

Tristkjeks på trøttmandag

Jeg har vært så fantastisk trøtt idag, og nå skal jeg få gjøre det jeg har lengtet etter siden kvart på seks. Sove. Følte meg som en dårlig sykepleiestudent i praksis som helst bare ville gå på tøylageret og legge seg. La meg litt nedpå når jeg kom hjem, hvilket resulterte i to lettere svidde brød, men det var kanskje verdt det.

Her kommer sangen jeg dør av hver gang jeg hører den. Hjertet stopper hvertfall litt.

I believe

Kjære søndag

Du tar meg i mot meg åpne, svette armer og trykker meg ned i din klamme favn.
Nå ligger jeg sunket ned i madrassen, og venter på at også denne uken skal bli ført trygt i havn.

Jeg redet det godt til for meg i går, og nå ligger jeg altså her slik som ordtaket mener er rettferdig.
Med sminken godt klint ut i fjeset, og et hår som kun er en riktig gammel prostituert verdig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg syntes det var en sånn fantastisk god idé å begynne og rime.
For jeg skulle egentlig bare gi deg en søndagsspot som passer bra på slike dager, og som varer litt under en time.

7. lørdag før jul.

Det har vært lørdag i hele dag, og jeg har ikke gjort sånn supermye, men jeg har da gjort litt.
Og jeg stod opp klokka ti, hvilket jeg er særs fornøyd med, og så har jeg sullet rundt med litt småtteri. Lest litt og hilsa på en ny person i gangen. Nå sitter jeg og gnafser på en appelsin jeg nylig har kjøpt meg. Den er litt sur, og ganske seig. (des)Suten hører jeg på Mariah Carey, og er glad for at det er den tiden på året hvor man får lov til å høre på jule-cd, selv om det er mange der ute som mener det fortsatt ikke er lov å høre marikari synge julesanger. (Og fuck pc'en som plutselig flytter den streken jeg skriver foran, sånn at jeg plutselig skriver mitt inni teksten, hvis noen skjønner hva jeg mener). Jeg kan ikke si at jeg er helt i julestemning ennå, heldigvis. Men jeg er mer i glad i tiden før jul, enn selve høydepunktet, så da kan man jo begynne litt i det små nå. Jeg har begynt å ønske meg ting og...
Fra fulheten. com. Anbefales.

pjatt.

Nå er det helg. og jeg er så utrolig glad for det. det er så fint.
som det fineste jeg vet. og kanskje er det ikke så stas, men det er flott for det.
og nydelig. og hvem vet, og jeg vil vite, og ikke vite. og nå er det fredag, men for meg er det torsdag. og jeg skal flytte om en måneds tid, og det skal bli så trivelig. flytte sammen med to fine jenter. og der skal jeg gå litt i løvet, og drømme om å sykle rundt i vegene, hvis jeg tør skaffe meg en ny sykkel. Og nå hører jeg på det som jeg i spotifylisten kaller klissesanger, og hvis du har lyst til å være like klissete som meg så kan du høre på det her, men kanskje er det litt flaut, og da er det best å la være, for det er egentlig bare sanger man kanskje ikke vil si at man liker, men hvis man bare ligger i det mørke rommet og stirrer ut i luften, så gjør disse sangene vondt verre eller bare godt.

i morra tenker jeg å stå opp klokka ti, men det er bare fire, fem, seks sju, åtte, ni, ti. 7 timer til, så vi får se. Jeg trenger jo litt søvn og eller hva? og dere tror kanskje ikke praksis tar på, men man blir veldig trøtt. og man blir sliten i beina. og nå skal jeg ligge her i mørket da. med dancing to the beat of the drum. og ja. To dager på rad nå har jeg kjent lykkefølelse. og det er jeg takknemlig for. så hurra. og god helg.

Værmeldingen.

Istede for yr, som jeg personlig synes er en drittside, så anbefaler jeg denne værmeldingssiden.


Mye finere, og ikke noe særlig dårligere.

La meg gjøre så du får det inn med teskjed. Kryddermål. pipett.

Nå skal vi sove alle kvinns og menns.
Sove med kviser på kinnet.
Sove med hår i dusjsluket.
Sove i rosa sengetrekk.
Sove og være glad, og være ingenting, og gud så godt det er å være ingenting en liten stund.
Nå skal vi sove inne i varme dyner og myke madrasser.
Med kuldegrader utenfor vinduet.
Med mobilen på nattbordet som sier; Jeg begynner å pipe i morra klokka åtte.
Med tørre hender, og sprukne lepper som har lyst til å le, men det blir ikke før etter klokka ti i morra.
Etter klokka ti i morra kveld, da begynner helga.
Etter klokka ti i morra da begynner forfallet.
Da begynner ragnarokk.
Da begynner moroa og sorgen.
Men ikke før da.
Og nå skal jeg sove.
Sove med en ventil som suser litt, og slipper inn frisk luft, sånn at jeg ikke skal dø av oksygenmangel sånn som noen mennesker gjør.
Sånn som Rune gjorde når han druknet i verdens fineste barnebok, Farvell, Rune. Og Mari, den ønsker jeg meg til jul. Her har du huskelappen!

21, 22, 23

Jeg nyser, har mistet smakssansene og er generelt unøv. Nå har jeg laget ei lita liste med låter som passer meg fint idag.

Camilla fyller 22 år, og vi har feiret med middagspølser, rullekaka og et lite glass vin.
Det var sikkert godt, jeg vet ikke. Kjente ingenting.
Det føles unødvendig å være i dårlig form når man egentlig vil ut og feire vennene sine.

Selv om milla fyller 22, så heter nå dagens spot 23. Jeg begynner å bli tom for å komme på titler generelt. Idag er det jo den 21, så den kunne hett det og. Kunne hett så mangt. Men nå blir det 23, for dette er mitt tall. Jeg tenker at det er ikke sikkert du får noe ut av det her, men den gjør ikke så mye, for da kan du bare lage din egen liste, kalle den noe annet, og være fornøyd med det.

23

kjapt kjapt

Ute er det sånn som alle høstdager bør være. Sol og sterke farger.
Jeg har vært på skolen fra ni, og siden en tur innom fretex der jeg kjøpte tre fine rammer.
Nå er jeg hjemme og har spist pensjonistmiddag, altså klokka ett, før jeg skal på skolen igjen til klokka fem. Klokka tre skal jeg møte silje på kaffefuglen.
Jeg har kjøpt sju rosa tullipaner til 15kr, og jeg er litt kvalm etter den tandooritingen jeg nettopp har spist..
Dessuten fryser jeg selv om jeg har på ullkjole, og er litt øm under beinene etter å ha gått til skolen i tøysko.
Alt er vel, og jeg glemte å si at jeg så på true blood mens jeg spiste.
Foretrekker å se det mens det er lyst ute.

halleluja.

Fin onsdag. Jeg har fått meg ny iPod etter at min forsvant på en øytur på forsommeren. Eller det man da trodde skulle være forsommer, men som istede viste seg å være sommeren i sin helhet. De to ukene. Det var da det skjedde. Og siden dengang har det å gå alene, sitte på bussen, og generell forflytning på egenhånd vært en trist affære. Men nå blir det godt å være meg igjen, og den røde, blanke iPoden er fullstappet av go'biter. Mumsi.

Ute er det strålende høstvær, jeg har vært ute og skaffet til veie vin til i kveld, for da skal Snurpern, Silje og jeg kose vors. Dessuten så møtte jeg en gammel venn på kiwi når jeg egentlig bare skulle ha en brokkoli, og sånne ting kan jo gjøre hele dagen spør du meg. Det var trivelig. Noe å skrive hjem om, men det trenger jeg ikke. For i morra tar jeg toget og drar dit selv.

Men herregud, jag gör så gott jag kan.

Jeg skulle egentlig sove jeg. Men jeg er ikke trøtt, og så skrev jeg litt i boken, og så tenkte jeg at jeg heller kunne skrive litt her. Skrive litt om den drømmeverdenen jeg ser ut til å leve i. Ikke DRØMMEverdenen i den forstand at jeg lever ut alle menneskers drøm. Nei, mer sånn drømmetilstand. Litt bevisstløs og svevende. Dikte litt på virkeligheten. Tolke den litt etter eget ønske. Og slik holder jeg på helt til det motsatte blir bevist (og det motsatte blir alltid bevist). Og det er forsåvidt greit. Jeg tar den, litt motvillig. Det er jo sånn det må være.

Jeg vet ikke hva jeg tenker på hele tiden, når jeg går rundt og bare er meg. Går rundt og bare er tanker. Når man ikke snakker med noen. Jeg snakker jo oppe i hodet mitt hele tiden. Frem og tilbake, og mye, mye repetisjon. Jeg kan ikke si jeg noensinne kommer frem til noe særlig fornuftig, hva det nå er jeg skulle ønske å komme frem til. Det er jo ganske godt å leve i en tilstand der man har alt som kunne vært problematisk litt på avstand. Bedagelig, helt til virkeligheten med jevne mellomrom sparker inn døren. Da er det vondt. Da er virkeligheten ubehagelig klam og nærgående. Men på mirakuløst vis så klarer jeg å stenge den ute igjen. Den virkeligheten som liksom ikke er helt slik jeg vil ha den. Og så går jeg tilbake til å være forholdsvis lykkelig. Inne igjen i varmen, med lukkede dører mot alt det man ikke vil se og høre noe til eller fra.

Litt sånn er det.

Dårlig dag? Aldri hørt om.

Trodde det skulle bli en skikkelig drittdag idag. Av og til så lager man liksom morgendagen litt vrien for seg sjøl. Men gjett hva! det ble en god dag! En god og fin dag, fylt (som ei fylt pepperonivørkje) med sol, og oliven, brød og ost, benk- trikk- og busshenging, utforsking av utkantoslo og latter til krampa tar deg. Trivelig verre. Nå er jeg glad og senga er mjuk, sjøl om puta er litt våt fordi jeg ikke orket føne håret. Nå skal jeg sove og prøve å unnlate være paranoid og mørkredd. Denne forsømte og ignorerte bloggen skal forhåpentligvis få litt mer oppmerksomhet fra a mor sjøl fremover. Kanskje det å skrive her bringer meg litt tilbake til det skriftlige livet generelt, for jeg må jo si at det virkelig går til helvete med alt skriftlig skolearbeid. Hjernen har sluknet på den siden som antagelig skal fungere til slike ting, hvilken side det nå måtte være.

Nå skal jeg sove, og det skal Trentemøller hjelpe meg med.

Oh yeah. ikke fordi jeg jubler, men fordi de nettopp sang det.... Would I lie to you baby, would I lie to you- oh yeah.

Igår kom søstra mi på besøk. Og sammen med henne kom mamma sin pc og et par nypussede dr. Martins fra pappa. Jeg er veldig glad for begge deler. To ting som gjør hverdagen veldig kjekk.
Tøyskoenes dager er (nesten) talte, hvertfall her i gården, hvor skoene nesten ikke henger sammen etter sommeren. Og pc'en min ligger på hylla til spott og spe. Der skal den få ligge til den klarer å oppføre seg, og slutter å trasse bare fordi den kanskje fikk litt alkohol på seg under et vors for hva da... 1 år siden? Selvfølgelig finner de som skulle REPARERE og FIKSE, og gjøre livet lettere for meg, ut at den er vannskadd. Vannskadd du liksom. Ølskadd. Akkurat som meg (og deg).

Jaja.

eeeh, heh.

Det er ikke det at Kari ikke kan, eller at Kari ikke vil skrive noe lenger... Eller kanskje er det det.
Kanskje er det bare det at jeg ikke har hatt noen data, fordi den er tatt som gissel hos Elkjøp Carl Berner, eller kanskje er det fordi fantasien min har smuldret opp som den gode, men harde smuldrepaien til Silje. Kanskje har jeg hatt for mye og ta meg til, men nei det er ikke det heller.
Det kan være så mangt. Det kan være så smangt.

Nå har jeg imidlertidig fått lov til å fleske meg litt med pc'en til Silje, mens hu sitter og snyter seg og hører på musikk, men det skal ikke vare lenge.

Vi sitter på kaffefuglen, med en arm i genseren og den andre utenfor for å prøve å balansere kroppstemperaturen. Og her er det godt å være. Her er det godt å bo. Jeg skal lese litt sykdomslære og så skal jeg lese "våkner om natten og vil noe annet" som er en bok jeg først ikke likte, men som jeg nå liker godt.

Det var det jeg ville si, og nå må jeg levere tilbake lånt pc, og være fornøyd med det.

Oh Susie say what's on your mind.

I fantasien danser jeg til Secret service og fikser meg før jeg setter snuta ut.
I virkeligheten ligger jeg på sofaen og leser ELLE, uten store planer om å bevege meg i noe særlig grad.

Men jeg har vin i vente...

Hat mot perfeksjon.

Prøver være grei og lage kort til pappa sin 60 årsdag. Det blir alt for mye skolelim over alt og jeg klarer ikke å klippe rett. Ikke nå heller. Med 20års klippeerfaring på baken. Dessuten kan det virke som, ut ifra kortets alle glitrende stjerner at pappa A: spiller for "det andre laget" evt. B: er en 4 år gammel jente (det er nemlig ikke så mye kortlagingsutstyr her i gården, og da må man demontere bursdagskort man selv har fått opp igjennom årene..).
Ellers har jeg en sjokoladekake i ovnen som ser ut som en vulkan, men som garantert kommer til å falle sammen når jeg tar den ut, og bli til et krater istede. Jeg gjør mitt beste, men det er noe med det at ting liksom ikke blir perfekt. Og det er greit. Jeg legger sjela mi i det, og hoster kjærlighet i kakedeigen.

Tirsdagkveld fra idrettsveien

Idag har jeg klippet og bleket håret. Det ble fint, men nå angrer jeg på at jeg ikke klippet mer. Der og da tenkte jeg at kanskje er det greit å ha litt lengde på det, nå tenker jeg hadde det kanskje hadde vært fint å slippe det. Men vi får se. Jeg må tenke litt mer. Jeg er jo veldig hårfiksert. Det er litt slitsomt.

Isted så jeg en hare nedi raufossen. Ja, det kan du si. Jeg trodde det var en liten bambi. Det var det ikke. Har aldri sett en hare før tror jeg. Den var overraskende stor.

Dette innlegget er egentlig fra mandag. Men da nektet blogspot meg å poste det av uvisse årsaker...

Hvordan kan man dele en playlist på spotify?
Jeg skal se om jeg ikke klarer å finne det ut selv iløpet av innlegget.

Ja, bloggen lider under mitt stille liv på landet, og den tiltaksløsheten som av og til kommer over meg som en tung grå sky. Sånn som det er så mange av om dagen. Jaja. Jeg prøver å lete opp musikk som jeg kommer til å elske, men som jeg ennå ikke har hørt. Til nå har jeg laget meg en liten liste med musikk som jeg tenker skal følge meg utover sensommeren og høsten. Skal det følge meg, så må det jo være noe som du også kan like, så vi kan høre på det i fellesskap, og det var derfor jeg ville legge ut spotifylisten her. Jada, det er alltids en baktanke med det man driver med. Akkurat nå er dette musikken jeg vil høre på når jeg fikser meg, når vi ligger i en park, eller når vi drikker seidel ved kjøkkenbordet.

Fall is my lover, den nye favoritt-spotlisten

Jeg tror kanskje jeg klarte det? I morra skal jeg klippe meg da. Hvilket gir meg blandede følelser.

Nå har fuglene gått og lagt seg langt inni skauen.

Jeg orker ikke streve for å skrive noe morsomt, interessant eller fint.
Jeg er bare veldig, veldig tørst, og veldig, veldig sliten og trøtt.
Heldigvis er det kveld, og man får lov til å si sånt. Og jeg har et melkeglass.
Godnatt ( you princes of Main, you kings of new england).

Hva består sommeren av?

Jo, den består av rabarbra

Min fine, nye stol fra ting & tøy


Tor Endresen, når nrk er så greie og sender "lollipop" i reprise. Hvorfor? Hvorfor går det i reprise?

Nå baker jeg gulrotbrød. Jeg håper, håper, håper at det hever.

Og at jeg blir ferdig før jeg må dra på jobb.

Transatlanticism

Tankespinn

Thåström synger og ute er det blitt mørkt og det regner. Jeg drikker te og tenker på alt og ingenting og høsten og hvordan det skal bli. Det skal bli fint, det har jeg bestemt meg for. Men plutselig skjer det ting som forstyrrer disse planene. Akkurat nå er det få bekymringer. Det er godt, og man kan tenke at når ting blir dårligere så må man prøve og grave frem alt det som egentlig er bra, for det er jo så mye. Så mye mer. Men det er jo ikke alltid så lett å se. Uansett, her hjemme er det ganske lite å bekymre seg for. Det skjer ikke så mye, og jo mindre som skjer, jo mindre er det å bekymre seg for. Kanskje. Men på den annen side, hvis man har veldig mye ledig tanketid, så sniker det seg alltids frem noe. For min del tenker jeg ofte på det å starte litt på ny. Etter jul og sommer kjennes alt som nye sjanser, og at nå, NÅ, skal ting ta seg opp. Hvertfall et hakk. Jeg vet jo av erfaring av at det ikke er så mye hold i alle disse forbedringstankene, men de kommer likevel.

Det var ikke dette jeg hadde tenkt til å skrive. Det var egentlig ingen plan. Men det som kommer, må få komme. Det høres ut som jeg bekymrer meg masse alltid. Det gjør jeg ikke. Jeg er veldig kapabel til det. Det har jeg alltid vært. Angst og indre uro ligger latent, men det er greit. Jeg tror jeg har lært meg til å holde det litt på avstand. Eller det har bare "faded" litt ut med årene. Jeg har ikke lært meg noen ting. Jeg gransker sjelden egen sjel og tenker "dette må jeg jobbe med for å få det bedre med meg selv". Nei usj.

Jeg har det egentlig ganske fint nå. Men jeg savner mange av dere som jeg liker så godt.

Nå er det kveld. Natt. Kommer litt an på hvordan du ser det.

Nå ->

Drikker kirsebærsaft.
Hører på Britney.
Tenker på de tre som er og ser turboneger på slottsfjell.
Kikker på blogger til mennesker som har det fint i husene sine.
Sitrer og lengter.

"Kari går av seg dårlig stemning" en kortfilm i ni deler. Hvis det er mulig.

Skikkelig muggen i ettermiddag. Sur og kald og trøtt. De tre verste. Nesten. Fullstendig unødvendig, men alt kan ikke styres. Av og til velter følelesene opp i en, og blir til et eneste stort oppkok av alt som er drit. Edder og galle.

Så sier Julie; - Hvor lenge siden er det du har fått luft? Når Julie sier sånn blir jeg vanligvis grinete. For man trenger ikke frisk luft hver dag mener jeg da. Hvertfall mener jeg det når hu prøver å påstå noe annet. Uansett, idag var det nok akkurat det jeg trengte. Og for de interesserte, så har jeg dokumentert hele sullamitten. Så her er min første kortfilm. I ni deler. Litt kjedelig som seg hør og bør....

Ting å gjøre en lørdagskveld

Det er lørdag i dag, men jeg har jobbehelg og det føles som.. la oss si onsdag. Egentlig er det greit, og det er deilig å bare suse rundt hjemme. Faktisk. Men hvis man skal legge veldig vekt på at det faktisk er denne herlige dagen, så kan jeg fortelle deg hva jeg har gjort av kjekke og greie ting etter at jeg kom hjem fra jobb.

Jeg har sittet meg gjennom min faste runde av blogger.

Jeg har vært med pappa på butikken, hvilket er veldig heldig. Jeg føler vi er et godt team der, for jeg slenger oppi alt det jeg tenker jeg og vi trenger, og så kan pappa betale for det hele.

Så har jeg laget middag. Laks, ovnsstekte grønnsaker med ruccola, tomat og fetaost. Jeg syntes det var fantastisk godt, andre her i huset var mindre fornøyd. SYnd for deg!

Jeg har lest ELLE.

Jeg har gått tur i skogen. Også dette sammen med pappa.

Jeg har plukket en stor bukket med rødkløver og prestekrager.

Jeg har vært på kirkegården og satt blomstene der.

Ja, så du kan si jeg føler meg grei idag altså.
Og nå skal pappa og jeg drikke kaffe og spise jordbær og is (og der følte jeg meg plutselig som en pensjonist). Jeg håper vi har gått glipp av den store klassefesten med Anne Marie Ottesen (ikke et vondt ord om hu altså). Det ville vært en semmer avslutning på en fin og fornuftig kveld.

Selv om jeg har litt lyst på vin...

Dimmiga dagar

Sitter her og er litt kvalm etter å ha spist en pastarett med litt for mange erter i. Grønne erter er jo ikke så forferdelig godt, men hu tenkte det var sommerlig hu da.
Idag har jeg jobbet min første dag, hvilket var ok, men akkurat nå tror jeg at jeg helt fint kunne klart og bare slenge hjemme en hel sommer og gjøre ingenting. Eller gjøre det man aldri får tid til å gjøre ellers. Men jeg hadde sikkert ikke gjort det heller. Jeg hadde bare blitt til en klump med leire.

Nå tok visst Thor Hushovd sin SJUENDE ETAPPESEIER! "Jaaahahahaha" roper kommentatorne med stygge fistelstemmer.

Arvika var flott skulle jeg egentlig fortelle!
I går savnet jeg det akk så masse. Jeg har lyst til å dra tilbake, men jeg vet jo at jeg idylliserer det hele. Det gjør jeg alltid. Men det var jo flott.
Kanskje trodde jeg at jeg skulle dø av varmen..
Kanskje hadde jeg lyst til å sparke 20 år gamle gutter i leggen etter noen dager
Kanskje var jeg mett på varm øl, varm rom og varm tubeost, men sånn på en dags avstand var det jo helt topp.
Jeg blir alltid så lei meg når noe man har lengtet etter så lenge bare er over. Var det det?
Og hva nå? Kanskje man bare må vente til neste sommer, og håpe at det blir like fint og enda finere.
Jeg har hvertfall kommet hjem med et nytt yndlingsband i bagasjen. Så nå kan jeg bare ønske og drømme om at de kommer til Oslo i løpet av høsten.

Nå fær je snart!

Hurra! I morra, klokka kvart på åtte, setter jeg nøkla i saaben og suser avgårde! Først til Viken for å reime fast Silje i passasjersetet, og så bærer det avgårde til Arvika. Sammen med Whitest boy og Trainspottingsoundtracket skal vi rytme oss nedover Hedmarken.
Jeg håper på gode dager! I tillegg til Silje og meg kommer Depeche mode, Röyksopp, Bob hund, Frida Hyvönen, Santigold, Florence Valentin, Thåström, Anna Ternheim, Mars Volta, Mando Diao, The Sounds, Fleet Foxes og hurra det må bli bra!
Jeg har pakket alt jeg trenger + så altfor mye mer. Fant ei fin regnjakke fra Frank Shorter i kjelleren som jeg nesten, men bare nesten, håper jeg får bruk for. Men i følge min gode venn og fiende yr.no så er det meldt knallvær og 29grader i Arvika hele uka. oioioi.

Før den tid skal jeg svalke meg litt i skumsjøen sammen med Marte. Har spontanbada litt i mjøsa før idag også. Endte med våt truse og bikinioverdel som lagde melkesprengmerker på singleten. Men det er greit. Folk må gjerne tro jeg er i lykkelige omstendigheter. Nå derimot velger vi litt mer egnet badetøy og tar med håndkle.

Hej hej.

For varmt for tittel

Ja, det er ikke så mye å si eller skrive. Idag er det lørdag, i morra er det søndag.
Jeg er varm og beina er møkkete. Når det er sånn vær som nå må man gå barbeint hele tiden.
Til min store glede og andres forargelse.
Jeg tror man lever lenger om føttene danner seg et skikkelig immunforsvar. Folk som fyller 105 år kommer alltid med usakligheter når noen spør hvorfor de fortsatt lever. Jeg skal oppgi det som grunn når jeg bikker mine hundrede. Gikk barbeint og brukte jævlig mye hårspray.
Hei hei. Hva mer kan man si?
Igår var det fest på toten. Lekte "høl i hatten" og laga blomsterkrans. Flott. Silje og jeg øvde oss på våre telt-skills som det viste seg ikke trengte så mye øving. Jeg trenger derimot øve på å sove så tungt at oksygenmangel og 50 grader ikke plager meg.
Jeg ser med et litt bekymret blikk på hele neste uke, hvor vi skal koke sammen i familiens firemannstelt. Men det er greit.
Nå har jo "alle de andre" dratt på Roskilde. Så hvem skal lese bloggen da? Jo, det skal DU gjøre.
Og la oss håpe at de får det kjempefint! HUrra!

Du blir aldrig nöjd.

Jeg tar tilbake det jeg sa om å lengte vekk fra Oslo. Dag 2 og jeg kjeder meg. Hva skjer etter klokka åtte liksom? Ingenting! Det skjer søren meg ingenting. Åh.
Ja, kanskje har jeg godt av det, noen dager. Men vi snakker ikke dager. Ånei! Uker? Nei. Måneder? Ja. Hverttfall en. Midten av August. Det er lenger. Leeenge.

Men det er fint her nå da. Det skal de ha, hvem nå "de" er. Det er fint å ligge på plenen og rulle seg sammen med Marte. Og spise vafler hos bestemor.

Ellers er jeg solbrent. Og jeg har klippet meg på håret. Selv. Som jeg har gjort og angret på i ettertid så mange, mange ganger før. Heldigvis kan det gro i hele sommer uten at noen merker noe som helst. For jeg skal jo tross alt bare sitte her. Her på Raufoss og dingle med beina uten særlig mål og mening.

Ja, nå er det jo sommeråpent. Hurra! Det er jo gøy...

Fordi jeg ikke får sove.

Nå lengter jeg til søvn... Men det føles ut som den er særdeles langt unna, hvilket er min egen feil. Jeg har sovet og slumret meg gjennom dagen, og ikke før i fire-femtiden orket jeg kle på meg anstendige klær, og kommer meg ut i solen, som Julie hadde oppfordret til leeenge. Ja, så nå kan jeg sitte her, og takke meg selv. Det er jo ikke det at det er så veldig sent, men jeg vil stå opp ni i morgen, og det kommer jeg jo aldri til å orke hvis jeg skal fortsette på denne måten.

Som tidsfordriv har jeg lest litt anatomi, jeg har drukket te med melk, jeg har sittet og sittet på internett, jeg har hørt på Led Zeppelin og jeg har flettet en heftig fiskebensflette på hode. Den starter på toppen av hodet, jobber seg ned mot pannen og rundt hodet til øret. Det ser ikke bra ut, men jeg er bare så imponert over at jeg faktisk har litt lengde på håret, og kan gjøre slike sprell at jeg lar den sitte der litt.

For de som synes dette innlegget begynner å bli litt i kjedeligste laget kan bare droppe ut her, for det kommer ikke til å bli noe bedre. Jeg prøver å fremprovosere litt søvn her, og kanskje fungerer det bedre på deg enn på meg.

Det hører jo egentlig sommeren til å snu døgnet på hodet. Under praksisperioden lengtet jeg etter det, men når alt kommer til alt så er det begrenset hvor stas det er å sitte alene oppe til langt på natt. Kanskje jeg skal begynne å lese en bok. Det er veldig lenge siden sist. Flere måneder. Jeg har fullstendig mistet tålmodigheten til å sitte og lese. Det er jo veldig dumt da. Må gjøre noe med den biten. Nå har man jo til og med tid.

Når jeg var liten ville jeg bare bli lest for. Mens søstern min ville lære seg å lese så fort som mulig, syntes jeg det var best å overlate saken til mer erfarne folk. Som leste flytende. Tror egentlig det er det jeg vil nå og. At noen skal sitte på sengekanten og lese for meg. Med innlevelse i stemmen. Jeg husker at når mamma var irritert på meg, så leste hun veldig fort. Men stortsett så var hun veldig flink. Også sang vi litt etterpå. Prøysen og Thorbjørn Egner, gamle viser som mamma hadde lært av bestefar, korsanger om Mikkel rev og busserullkara og nattasanger om folk som var ute og fridde på lørdagskvelden, og kjære Gud jeg har det godt.
Det var fint, og bekymringsløst, sånn som jeg mener en barndom bør være.

Nå måtte jeg gni meg litt i øynene, så da er jeg kanskje litt trøtt da. Natta.

Hjemlengsel

I dag lengter jeg alt som er hjemmehjemme, og ikke her i dette hjem.
Jeg lengter etter mamma, pappa, Anne Marte og bestemor.
Jeg lengter etter rolige omgivelser, skog og helt stille vann.
Jeg lengter etter å plukke markblomster i en stor bukett, og sette de på kjøkkenbordet, for så å bli sur for at de visner med en gang.
Jeg lengter meg langt vekk fra hipstere. Rusa mennesker, bråkete mennesker og veiarbeid som aldri tar slutt.
Jeg lengter etter å kunne rusle rett ut i solen og ut på gresset, uten hundre mennesker rundt.
Jeg lengter meg vekk fra mine 15 støvete kvaderatmeter, som jeg ikke finner pågangsmot til å vaske.
Jeg lengter meg til billige bruktbutikker, hvor de sommer jobber aldri har hørt ordet "vintage".
Jeg lengter etter alle de menneskene jeg ikke har lyst til å møte på butikken.
Jeg lengter etter å komme hjem, for så å lengte inn igjen til fine Oslo.

Hopp-skvik.

Ja, nå har a Kari fått sommerferie, sa folk. Ja, nå er a så glad att.
Hu både dænser som fiskespretten på midtsammars og syng som grashoppa i august.
Hopp hopp- skvik svik.
Det er moro for a dæ, sa folk. Og så gikk dom innat i huset sitt. Og blåste ut talglyset, og så åt dom det etterpå.

Tur i skog og mark

Jeg har vært på skogstur idag jeg. Tenkte egentlig jeg skulle fortelle litt mer utfyllende om det.. men njæ... Fant meg en stokk som jeg ble glad i, og imotsetning til visse andre, holdt meg til under hele turen. Nå står den ved et tre på sognsvann, hvis noen skulle ha et ønske om å overta pinnen. Den var kjekk å ha til både å hoppe med, stikke i kulpen, og røre i myra med. Ennå myra begynte å lukte rart når man rørte på den. Dø ælj neri der da veitu.
Ja, nå har jeg fortalt litt allikevel, så nå får det være bra. Jeg har sluttvurdering i praksis i morra, og må lese litt på det jeg ennå ikke har lest på. Men etter det, så er det FERIE. Takk og lov og amen for det. Jeg er så glad!! Hahah!

Tre ønsker på tampen

-Ny kjole til fredag
-Fri i morgen
-Større øyenbryn

Tror ingen av de blir oppfylt, men det er greit. Jeg dør ikke av det.

Mai!

Derfor blir det lite bloggings.

Skall du hänga med?

Akkurat som alt annet her i livet går denne bloggen litt i rykk og napp. Jeg håper noen fortsatt henger med på den noe ustadige syklusen.

Jajaja. Nå er det Søndag og jeg slapper av på en måte jeg ikke har gjort på leeenge. Det føles så godt! Det er som om jeg ikke har noen verdens ting hengende over meg, selv om det har jeg i aller høyeste grad. Er allikevel fornøyd med å kunne la bekymringene vente til i morra. Da skal jeg ta det! Da skal jeg være noe helt voldsomt flittig og flink. Det skal bli så bra... Åh, så godt det er å lyve litt for dere og megselv. Like godt som gomp.

Ellers kan jeg meddele at jeg skal på Arvikafestivalen. Hurra! Depeche mode, bob hund, detektivbyrån, röyksopp, Florence Valentin, Frida Hyvönen, Santigold +++

Jeg har ikke fantasi til å si så mye mer jeg. Tror jeg skal se på en film til og bare være.

Anbefaler...

http://linakanritafint.blogspot.com/

Litt oppgulp.

Ja, nei. Det går ikke så veldig bra med denne bloggen her. Men ok.
Jeg har det godt og fint, selv om jeg kanskje er litt grinete for øyeblikket.
Jeg er lei alt som heter praksis og skole.
Jeg er sur på dataen som fryser til is, og som plutselig av seg selv sletter alle internettsidene man har som favoritter.
Jeg er sur på rosene jeg liksom skulle plukke ved gjerdet som bare har visnet med en gang, og jeg er sur på klesvasken som hoper seg opp, men som jeg aldri rekker ta.
Til sist så er jeg sur på de som stjal to stakkarslige Seidel fra meg, smør og first price-pasta fra Julie. Måtte de brenne (seg i ganen)!

Veksling mellom helt tom og altfor full.

Tom som tannkremtuben snart kommer til og bli. Og flaska med spenol. Og hårsprayen. Igjen. Alltid hårspray. Ting som er særs kjedelig å kjøpe, men som man må ha. Spenol er forresten så billig at det er en fest å kjøpe. Åtte kroner. Ingenting som koster så lite lenger. Enn så lenge er det bare jeg som er tom, og jeg håper å kunne fylles opp igjen for under en tier i løpet av uka selv. Jeg vil ikke klage og mugne til bloggen, men idag er det det den er til for. Kanskje har jeg skrevet akkurat det samme før, jeg har hvertfall tenkt tanken jævlig mange ganger før, om at jeg har alltid har hatt det så bra, så når ting ikke er på topp så er alt bare dritt. Idag har det vært litt dritt, men silje har forbarmet seg over en patetisk sjel og sittet og trikket fra den ene til den andre siden av byen sammen med meg. Det virker beroligende.

Sola har knapt nok gått ned, men jeg har tenkt til å legge meg og sove på trass. Håper det fungerer.
Jo fortere jeg sovner, jo fortere er de kjedelige hverdagene over, og så blir det torsdag og helg og fri. Ja, vær så snill kom!

23 er det 9.primtallet. Hurra for meg.

La meg tidlig, tidlig igår. Typ halv ni, i håp om å kurere forkjølelsen. Våkner grytidlig idag, mer forkjølet enn noen sinne. Det er greit! Hvis det er sånn det skal være kommer jeg uansett til å kjøre en helt annen taktikk idag på bursdagsfesten. Jeg skal drikke meg ut av forkjølelsen i stor stil, og hoste bursdagsgjestene i fjeset. Hvem trenger såpebobler når jeg ler så snørrboblene står ut av nesa. Det er ikke pent, men hvem vil vel være det. Det er min dag i dag, og alle plikter å synes det er sjarmerende.

Har ikke tenkt så imponerende mange tanker rundt det å fylle 23. Jeg synes det klinger bra. Ålreit tall som jeg setter min lit til. Det 22. året har vært fantastisk, jeg håper vel egentlig det bare fortsetter i samme stil.

Nå skal jeg stå opp et kvarter før enn vanlig, fordi jeg har så mye bursdagsenergi. Jeg skal smile til meg selv i speilet, klappe meg litt på kinnet og så skal jeg lage meg en bursdagsfrokost.
Host host fra meg til meg, med ønsker om en god dag. Takk!

Gyllene tider...

Åh, for en kveld det var i går. For en kveld. Bursdagsfeiring i park, hjemmefest, mono og så smått alvorlige samtaler i natten på et springvann. Gode mennesker, stjernesprutere, krone-is, såpebobler, mislykkede grillspyd, hoppetau og strikk. Jeg ber ikke om annet. Evt. bedre engangsgrill, men det går greit. Jeg var lykkelig til langt på dag i dag. Og lo meg på vei hjem til Raufoss. Har sett både elgku og mann som hadde tisset i buksa. Det er gyllene tider på alle måter. Og til uka er det bare to dager i praksis. Resten fri. Hurra!

A pro på hurra. I morra er det jo denne dagen da. Og jeg må si; jeg elsker 17.mai! Men det er jo selvfølgelig fordi jeg er så jævlig glad i korps! I går stod jeg i prøverommet på cubus da jeg hørte skarptromme og trampende føtter. Kastet på meg klærne for å få et lite glimt av korpset som kom oppover Karl Johan. Det ligger hjertet mitt nær, jeg må si det. Kanskje litt for nær... Men sånn er det bare. Når jeg var liten pleide jeg sykle etter korpset når de hadde marsjøvelse, det har jeg gitt meg med. Mye fordi jeg ikke har sykkel, hvilket i dette tilfellet kanskje er like greit.

Uansett, jeg gleder meg nå til morgendagen. Bunaden får følge av rosa og blå neglelakk, og den eneste strømpebuksa jeg fant har raknet litt. Men det er greit. Litt personlighet trengs når det står 50 stykker vedsiden av deg i samme bunaden. Jada.

På kvelden blir det inn igjen til Oslo for å få litt næring til sjelen. Hipp hipp og hopp.

Narnia igjen... fordi det er så morsomt.

Okej, hvis dere fortsatt ikke har vært innom den her siden, som jeg forøvrig har linket til minst en gang før, så må dere hvertfall gå dit en tur nå. Eller gå rett inn på det jeg egentlig vil frem til her...

Frokostblandingshelvete.

Sånn "god morgen" frokostblanding er no drit. Hardt og sekt. Fysj.

Snart kommer Silje, og mens hun trikker seg bortover skal jeg sette en gjærdeig, for jeg må bake brød, hvilket faktisk er utrolig økonomisk gjort av meg. Og hvis jeg er riktig så rask på labben, så skal jeg vaske litt på rommet mitt også. Eller kanskje jeg skal utsette det til i morgen, for da har jeg ingen planer på kvelden, og da er det kjekt å ha litt å vaske på.

I dag har jeg forresten hatt litt sånn regresjon på gang.. Kari anno 1990. Må liksom pille på alt. Klippe litt på ting, stikke, rive og fikle.
Men det kan skje.

Hallo, roper jeg.

Ja, nå er jeg altså på Raufoss. Det er ikke så verst.
Selv om jeg jo har godt etablert frykt for å gå glipp av noe gøy som kanskje skjer i Oslo, så har jeg klart meg bra. Kjente kanskje et lite stikk av lengsel igår når jeg la meg halv elleve-ish, men men.
På fredag var jeg og så riksteateret sin oppsetning av Pan. Veldig fint, eller "litt spesielt" som det heter herover. De brukte bl.a musikken fra twin peaks, hvilket gledet Anne Marte og meg.

I går jobbet jeg hele dagen på sjukehuset, og på kvelden var det hjemmelaget veggispizza og rødvin.
Siden ble det skumbad, litt mer vin, sjokolade og "kvinne kjenn din kropp" før jeg gikk og la meg i den utrolig myke senga som føles litt som et lite rede.

Nå idag har jeg vært ute og gått i skauen med Marte. Fått luftet våre hormonelle sinn blant hvit og blå veis. Om en times tid begynner den lange seinvakta..

I morra må jeg ta et tog som går kvart på fem, for å rekke praksis til klokka åtte. Au!

Hva er dette? Jo dette er morsomt.

Skal vi se hva dagen egentlig har bestått av?

0615: Stå opp. Litt klam etter nattens strabaser. Dusj.
Frokost. Ett knekkebrød og en brødskive. Smøre niste. Kjedelig.
07.30: Kjøre bane til praksis. Trøtt. Sur.
08.00: Praksis. Fortsatt litt sur.
12.00: Lure seg unna veiledning og spise lunsj med Julie. Lurt.
Døtid... døtid. Sovner, våkner, dusjer litt mer.
17.00: Møte Mari og Silje. Kjøpe inn middagsmat. Fylte paprika. Bedre denne gangen enn sist gang (setning som blir repetert ca 20 ganger iløpet av kvelden).
Pjusk, lusk og sterkt etterlengtet nærhet. Litt Kåre & the cavemen, litt depeche mode, og litt turboneger. Pinneis fra first price. Mye doflyging. Tegne litt Noahs Ark på ryggen ryggen til Silje.
22.00: Mari og Silje drar. Mor ringer.
23.00: Blogge. Sove.

Liten endring...

Okej, kanskje ikke yndlingssang. Men fin er den. Det kan ingen ta i fra meg.

Nå regner det nå. I natt sov jeg ganske dårlig. Hadde en liten synshallusinasjon sånn i 4-tiden. Våknet av at jeg drømte at det kom en polakk inn i rommet, og når jeg åpnet øynene så så jeg helt klart en "person" som stod i rommet. Han var faktisk slående lik han dukke-dolmio-mannen i reklamen. Jeg ble egentlig ganske redd og lå med lyset og nrk alltid klassisk på en god stund for å roe meg litt ned. Sistnevnte ble værende på og det var ganske godt å sove til... Nå er jeg nok overtrøtt, og litt bekymret over egen sinnstilstand. Jaja. Vi får ta det som det kommer.

Cliffhanger

Hvor utrolig forløsende er det ikke å få svar på hva den nye yndlingssangen egentlig er...

Torsdag, fredag lørdag. Hviledag.

Ja, da ble det ikke riktig sånn som jeg sa, med å blogge litt hver dag. For plutselig var det søndag, og helgen har bare vært en lang rølpefest med litt søvn innimellom. Nå er jeg sliten, men glad.
Jeg kan jo begynne med torsdagen. Møtte Mari, Silje og Vera for å se Sons of liberty sin forestilling Pre Sang Real på sjokoladefabrikken. Det var veldig underholdene! Jeg har aldri sett de før, men når det hele startet med å tylle i seg store mengder vaniljesaus, sjokoladesaus og kirsebærkompott, for så å spytte og sprute det ut på hverandre, så var jeg solgt. Alt var stygt og grisete. Dorullnisser, oppblåsbare dukker og loff som sko. Hva er det ikke å like?

Etterpå dro vi på åpningen av Sosialen. Kanskje ikke helt som forventet, men det var jo fint og flott. For all del. Så ble det garage. Og nach... På det tidspunktet var jeg ganske mett av alt så jeg bestemte meg for å tusle hjem. Fikk ikke gått mange skrittene før jeg ga opp, og satte meg i taxi. Taxisjåføren som prøvde å leke hobbypsykolog forhørte meg om hvordan jeg hadde hatt det, og med mine noe mutte svar kunne han på slutten av turen konkludere med at "ja, men du ser jo ikke ut som no partyjente, så du bør kanskje bare holde deg hjemme..." Takk skal du faen meg ha. Det var den dagen.

Fredagen og 1.mai som det jo var bestod av parkhenging/ligging, på st.hanshaugen og en svært så vellykket vårfest i kollektivet. Når jeg et stykke ut på lørdag ettermiddag fikk krøket meg hjem fra Silje, var egentlig det å dra ut igjen uaktuelt. Hvertfall for folk som akter å høre på kroppens signaler om å ta det rolig. Men av frykt for å kanskje gå glipp av noe slepte jeg meg ut igjen i 10-tiden, og idag kan jeg ikke egentlig si jeg angrer på det. Det var gøy, og jeg brukte ingen penger, hvilket man alltid kan si seg fornøyd med.

Det var det. Nå burde jeg gjøre litt skole. Burde. Vi får se. Jeg skal hvertfall legge meg tidlig. Typ før sola går ned. Jeg velger utslitt fremfor uthvilt på en søndag. Lett.

Hyperaktiv natt!

Jeg er trøtt, men ganske glad og litt ivrig. Jeg har ikke så lyst til å sove. Jeg har lyst til å danse.
Nå har jeg spist to brødskiver fra brødet som jeg bakte tidligere idag, og som hevet til min store glede og overraskelse. Nå hører jeg på Monteé og Isle of Now fordi jeg synes sangen er fantastisk og jeg blir glad, og får enda mer lyst til å danse, med hendene over hodet. Jeg tenkte legge ut linken til youtube, men du kan jo bare høre på den på spotify. Eller p3. Men nå er det kveld og natt. Og når klokke blir 0615 må Kari stå opp og dra i praksis. Hvis hun ikke tar en spontan studiedag, hvilket er uaktuelt, men særs fristende, og Silje ringte, og jeg er glad. Og snart er det helg!

Løfte

Jeg sa jo jeg skulle skrive litt hver dag en uke, så da gjør jeg det.
Nå er det kvelden, Mari og Silje har dratt etter kyllingsalat, pinneis fra first price, boller fra Julie og litt pjusking og lusking på hode og hender. Det var fint.
I morra blir det forhåpentligvis onsdag. Onsdag uten særlig planer, men det er greit det.
Jeg skal bake brød. Det er jo alltids noe.

Tidlig mandag morgen-innlegg.

Har et par minutter på meg før jeg må dra i praksis. Nærmere bestemt 8..
Jeg lurer på hvorfor det er sånn at tidlig på morgenen, når man ikke egentlig vil stå opp, så føles alt litt verre... Hvis det er noe jeg gruer meg til, eller som føles litt slitsomt, så er det 20 ganger verre tidlig på morgenkvisten. Det er litt rart det der. Håper det går seg til. Jeg har jo fortsatt 8 uker igjen i praksis. Jeg kan jo ikke sitte som en nervebunt hver morgen og gruble.

I natt, takket være lørdagens vors og dets innhold av spøkelseshistorier, sov jeg ganske dårlig.
Jeg takler ikke sånne ting. Kan ikke se på åndenes makt. Jeg blir paranoid.
Så nå forestiller jeg meg en uke med dårlig søvn, hvilket sikkert fører med seg ennå mer engstelige morgener. Ond sirkel der altså.

Nå er klokka sju over sju, og jeg må ta på meg skoa.

Bla bla bla, tittel er ikke så lett å komme på.

Nå ligger jeg som et slakt på senga og undrer meg over hva jeg skal bruke dagen til... Jeg kan skrive mål i forhold til praksis eller jeg kan ligge og fortsette og stirre i taket, hvilket er en undervurdert aktivitet. Gjennom et lite glippe i gardinene tror jeg jeg kan skimte at det er overskyet. Greit nok. Jeg har ikke egentlig vært oppe og testet formen ennå, men jeg tror jeg kan si at den er relativt god.

Igår var jeg hos Anna Marie, sammen med Nina og Silje, hvilket var fint og flott. Det ble som vanlig hopp og sprett og tjo og hei. Jeg klarte til min store overraskelse å gå opp i bro, en aktivitet som jeg egentlig ga meg med på barneskolen. Det er kanskje ikke en like stor kunst å gå opp i bro, som ned. Men det blir litt mye å forlange fra min lite turnervennlige kropp.

Ellers dro jeg inn et shotteglass med saltvann via nesen i mangel på nesespray. Det hjalp veldig godt for en liten stund, selv om det kanskje ikke er noe man begynner med på større tilstelninger. Men å putte ting i nesen er jo god, gammeldags underholdning.. Jada.

Kvelden endte vel på Revolver. Hvertfall for min del. Når man sitter på do der, så kan man kikke inn i et hull i veggen (hm, hørtes plutselig ut som et helt annet type utested...), men jo. Da får man se små menn som skyter på hverandre. Det ser slik ut:



Og etter det så tuslet jeg hjem. Gikk litt feil, men etter ganske lang tid, så kom jeg hjem. Og godt var det!

Hva skjer med bloggen?

Sa Silje. Og Linda. Så ja.. hmm. Det skjer tydeligvis ikke så mye, og det er jo dumt.
Men nå skal det ble andre boller, og jeg skal stramme inn og opp og bli flink.
I løpet av neste uke så skal jeg prøve å si noe hver dag, for jeg vet, det er jo det som er bra.
Og jeg skal ta med meg kamera rundt omkring, men det er så lett å glemme, og det er litt mas og pes. Eller nei, det er bare flott.

Idag har jeg hengt på pynten på festningen med Silje. Det var trivelig og veldig fint. Se der, der skulle jeg hatt kamera. Vi rappa, rap'et, ræppa (tror jeg nesten må skrive det sånn jeg) til Karpe Diem og jeg fikk klemme litt på magen hennes. Kan man ønske mer?

Igår spiste Mari og jeg middag hos silje. Laga potetsuppe og spiste sjokoladekake med bringebær. Skulle tatt et lite foto der også, men ja, det var like godt som det høres ut som.

Nå skal jeg ta et par paracet for jeg driver å brygger på noe jeg ikke vil brygge på, så skal jeg dusje og så skal jeg spise og kle på meg kanskje en kjole. Det blir fint. Silje lover vin og grønne skoger og jeg sier takk og amen.

Heretter skal alt bli fryd og gammen!


I mangel på blåveis så har jeg plukket/stjelt litt Skilla i en park. I smug, når ingen så det. For nei, jeg spretter ikke rundt i hopsatakt med en liten blomsterbukett i hendene når det våres i parken... Selv om jeg vet at noen av dere tror det.

Natteinnlegg

Nå er klokka mi 5 over 4. Men jeg er ikke særlig trøtt. Jeg har vært ute og ruslet. Klokka sju møtte jeg Mari, Maje og Silje på ett thailandsk spisested. Så dro vi på revolver og tok en øl. Der var det mange oslo-hipstere, ja det rett og slett ynglet. Utrivelig. Så da dro vi på mono, garage og tilslutt funhouse, som selvfølgelig er finest. Vi danset litt og lo. Noen virket rusa, mens andre var bare hyggelige. Utenfor vinduet kvitrer fuglene, for for dem er det morgen nå. For meg er det natt, og jeg skal levere eksamen før klokka ti. Hurra!

Her er det et nytt innlegg, hvis du fortsatt stikker innom.

Plutselig, 14 dager senere så skriver jeg litt vettu. Er det ikke rart hvordan livet utarter seg. Åjo.

Dagen idag startet med å ringe kontofon, og omsider, der var det kommet inn noen slanter. Takk og lov! Så dro jeg ned på deichmanske for å låne og levere noen bøker. Jeg har nemlig hjemmeeksamen nå, og fordi "fritt etter hukommelsen" eller "novelle" ikke står noe sted i oppgaveteksten må jeg rote frem litt litteratur. Det er ikke så lett når vi er sånn 400 stykker som skal skrive om nogenlunde det samme. Etterpå kunne jeg endelig gå og handle inn litt mat. Jeg kjøpte til og med en liten pose med marsipanegg fra Nidar Berg som var til halv pris. Jeg har ikke spist marsinpan hele påsken jeg, så jeg syntes kanskje jeg kunne kompensere for det nå. Dessuten så tar det seg fint ut i en liten skål.

Ellers synes jeg at jeg har vært ganske flink idag. Sittet pent på den blå stolen og bare skrevet og skrevet. Nå har jeg litt vondt i hodet, og øynene. Men jeg må nesten gjøre en skikkelig god innsats idag. Igår gjorde jeg så og si ingenting, selv om vi fikk oppgaven kl.10. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg føler meg svært så rolig.. Tenker at "dette går så bra så". Så spiser jeg et lite marsipanegg eller en brødskive med Julie og er tilfreds. Kanskje blir jeg kjempestressa i morra, men det får jeg uansett ikke gjort noe med i dag. Så det får bare komme. Jeg har tross alt overskudd til å mestre situasjonen! (Jeg skriver nemlig om mestring. Igjen. Innerst inne elsker jeg nok det temaet).

Morrissey snurrer og går i cd-spilleren, og jeg høre på det ene albumet etter det andre. Jeg tror det er den perfekte eksamensmusikken. Det er ikke for dominerende og krevende, og noen av albumene er jo ikke så bra, så de har jeg kanskje ikke hørt så mye på, og da kan jeg heller ikke synge med. Det passer fint. Innimellom kommer det en godbit, og da kan man stoppe om og rugge litt med. FInt. Balanse mellom aktivitet og hvile.. Eller no.

kald, varm, trøtt

Isted var jeg kald. Nå er jeg varm. Sånn varm i kinna og øynene som man blir når man har vært ute hele dagen. Det er jo fint det da. Godt å være varm.
Julie og jeg gikk til skolen idag, og det var nydelig vår, og tok mye kortere tid enn hva jeg innbilte meg. Vi prustet og peste oss opp telthusbakken, som er sabla bratt, men fantastisk fin. Antagelig finest i Oslo. Men helst på vei nedover.
Så kjøpte vi is. Iløpet av to dager med vår, har jeg spist 3 og en halv is. Jeg ser at det ikke kan fortsette på den måten.
Etter nok en kjedelig forelesning var vi nede i byen en tur. Jeg fant ingenting jeg hadde lyst på, og det gjorde meg glad.
Istede "sydde" jeg et nytt skjørt av et gammelt skjørt(det var ikke store prestasjonen. Klipp-sy) som lå i stoffresteposen. Så Gina Tricot, HM og cubus, dere kan bare gå og legge dere.
Jeg blir forresten med.

God natt.

"Oi, hei! Hennes og Mauritz, hva gjør dere her i fotenden? Nei, der er jo Gina Tricot også. Dette blir en koselig natt. Skal vi ligge i skje? bra jeg har fått så stor seng da."

Fint, flott!

Jeg tror den fineste tiden på en dag som denne er klokka ni. Jeg tenkte jeg skulle skrive det akkurat da. Men da hadde jeg jo brukt den fineste tiden på dagen til å sitte og skrive blogginnlegg. Og det vil man jo kanskje ikke. Jeg gjorde vel ikke så mye annet heller. Hadde nå nyss kommet ut av dusjen og satt vel bare og tenkte at nå er klokka ni, og det er en fantastisk dag. Det kan jeg blogge litt om.

Nå skal Julie og jeg gå til skolen. GÅ!
Jeg har på kjole i pastellfarger, rosa solbriller og rosa skjerf. Jeg føler meg som om jeg hører hjemme på denne dagen! Hm, jeg burde egentlig tatt med en brødskive når jeg tenker etter.

Fruktbarhetsmandag

I disse påske/fastetider hvor alle dager har et eller annet ekstravagant navn; askeonsdag, fetetirsdag, palmesøndag.. synes jeg det er bare rett og riktig at også denne mandagen, den første dagen på lenge hvor jeg føler jeg ser en ende på oppgavekjøret, får navnet fruktbarhetsmandag. Slike dager gleder et overarbeidet og isolert hjerte.

På torsdag, endelig, skal jeg kaste mine siste slanter i fanget på utelivsbransjen og feire alt som jeg kan komme på er verdt å feire:
Ferdig innlevert mappe
Påskeferie
Påskeharer
Vårens ankomst
Jesus ankomst, hvor det nå var han ankom. Uansett, hosianna!

Jeg skal danse rundt i ring, og synge en sang jeg ikke kan.
Jeg skal feire deg, og jeg skal feire meg, og jeg skal være i et sabla godt humør.

Ah, blir helt sliten av å tenke på det. Men lykkelig.

1-2-3-4

Idag er det veldig stille.
Litt sånn hvit himmel-tiden går sakte-støv i luften-stirre apatisk ut i rommet-stille.
Selv om jeg prøver å bråke litt med musikk er alt rolig, og alle bevegelsene går ganske sakte.
Av og til kan man bli litt rar av å ha munnen igjen over så lang tid, og alt som foregår er oppe i ens eget hodet.
Jeg har spist havregrøt med blåbærsyltetøy til frokost, og en kornmo med brunost. Det var kl. halv elleve, så nå er jeg snart sulten igjen.

Siden jeg vet jeg ikke skal gjøre noe annet enn skole i helga tasser jeg bare rundt i slabbedask klær, og det gjør ikke tingene noe bedre. Jeg føler meg som en sliten ullsokk med hår på.
Nå skal jeg hente klesvasken, og så skal jeg gå en tur.

Å, nå kom det nettopp en eim av grill inn gjennom ventilen.

Å kaste opp litt på seg selv

Ja godtfolk. Jeg sitter nå her blant bøker om eldre, diabetikere, prostituerte, etiske forholdsregler man bør ta og bøker om generell sykdom og elendighet. Jeg ser at det står endel spennende og interessant, og jeg kan skjønne hvorfor jeg har valgt å gå denne retningen. Hvorfor jeg derimot har kikket så lite i bøkene som det jeg har, skjønner jeg ikke så mye av. Men ok.
Jeg masseproduserer studieoppgaver i stor stil, og innimellom tar jeg altså tid til å bli litt sint, fortvilet eller jeg bare kaster opp litt på meg selv.
Jada. Ikke bare har jeg mappeinnlevering tredd nedover ørene, neida. Jeg brygger på en liten sykdom selv også. Eller jeg brygger vel ikke så mye lenger. Jeg tror sannelig jeg er midt oppi det.
Så her isted som jeg satt og hostet og harket og tygde på både paracet og fishermans friend kom en hostekule over meg, så vill og kraftfull at det både hørtes og spurtes i sju kongeriker. Og opp kom det som ikke skal komme opp. Nå lukter jeg litt surt. Men det er greit. Jeg har bestemt meg for sosial isolasjon frem til alle studieoppgavene er unnagjort, så litt forfall tåler jeg.

Jada. Så det var jo kanskje det mest spennende som har skjedd her i kveld.

På skolen idag var det morsomt. Vi hadde førstehjelpskurs og latet som vi var med i en bilulykke. Litt teatersminke gjør susen. Og så fikk man være både bevisstløs, krakilsk og litt superhelt som river av seg jakka i kulda for å redde en annen. Egentlig så grudde jeg meg ganske mye, men det gikk fint. Så nå kan bare uventede situasjoner komme og banke på. Eller nei, forresten. Jeg tror jeg heller vil begynne med rollespill.

Nå skal jeg ringe mor for litt sympati og medlidenhet, og så skal jeg skrive noen hundre ord til om tiltak i forhold til diabetes. HURRA!!

It's a beautiful life, Å-å-å-å.

Sitter og slafser og mesker meg med gratis kjærlighet fra den bokhandelen ved høgskolen som begynner på A, men som jeg ikke riktig kan komme på hva heter for øyeblikket.
Den er ikke så god, men den er god nok. Akkurat nå sitter den godt fast i tennene mine, og hver gang jeg tygger gjør det litt godtvondt i tannkjøttet. Mmm. Det er som å spise en boks med gomp i en jafs. Da trigger man litt den kløingen i tannkjøttet. Det er en fryd.
En annen fryd er Tiri som kom innom Oslo en tur, før hu skulle videre til Kristiansand og være langt unna igjen. Vi startet dagen med frokost på åpent bakeri. Det var godt. Ved siden av oss satt en lidende norsk skuespiller og virket usympatisk. Hun hadde nok ikke fått noe særlig roller i det siste, men som hun sa; - jeg har jo spilt i rosmersholm. Dessuten hadde hun chanelveske, så det var nok ikke synd på stakkarn. Jeg så Kagge også. Han var nok litt gladere får vi håpe..

Tiri og jeg tuslet rundt i finværet. Var innom Deichmanske og lånte noen kjedelige pensumbøker. Ruslet videre ned i byen. Opp mot grynerløkka og så drakk vi milkshake på ryes. Min var kanskje best, men Tiri, som ofret seg selv, og måtte velge pistasj fordi det ikke var igjen nok til to sjokolademilkshake, fikk den fineste fargen.
Så dro Tiri med buss til Kristiansand, og jeg dro med egne bein opp til Carl Berner.

I kveld kommer Mari og Silje på middag. Vi skal visst ha noe med potet.

Kirkesøndag.

Begynner å bli god på det å være ute og slenge til klokka 4, for så å stå opp frisk og rask klokka ni for å komme seg på gudstjeneste. Etter at jeg begynte i kor har det vært noen av disse, og til min store overraskelse fungerer det som bare rakkern. Ja, det er faktisk lettere å stå opp klokka ni enn klokka tolv.
Syngingen idag gikk overraskende bra. Menigheten så litt dau ut, men det får ikke hjelpe.
Jeg liker å sitte sånn i kirka på søndags morgen jeg. Synge med varierende hell med på salmer man mer eller mindre ikke kan, og bare slappe av. Kanskje luktet jeg fyll, men idag tror jeg faktisk det ble overdøvet av en dame som satt to rader bak. Huhei. Det var rotten fisk altså... Jaja, vi har alle vårt. Jeg håper bare ikke jeg har det hun hadde.

Ellers har jeg ikke så mye å berette, bortsett fra at gårsdagen var festsam.
Kan lese mer om det på Shubi.

For de som undrer hvordan det går med karsen så kan jeg si, takk bare bra.

God dag!

Jeg er glad.
Ute er det knall sol. En sånn sol det føles som man ikke har sett på et halvt år.
Jeg ble ferdig med oppgaven igår, og idag våknet jeg av meg selv kl.9, ferdig sovet.
Nå har jeg vasket både rommet og meg, spist frokost og nå spiser jeg et grønt eple. Enda er klokka bare 12 og massevis av dagen er igjen.
Black Debbath hyller kvinnen i bakgrunnen, og de gjør det på en fin, fin måte. Femogtrevde og Heit! Finnes det noe finere å synge om?
I kveld vil jeg drikke øl, og utsette bekymringene til de kommer og tramper meg på føttene.

Super-ego!

Herreguuuuuuuud, jeg er så flink!!!
Her sitter jeg og gjør studieoppgaver vettu, og det har jeg kanskje gjort nå siden klokka tre.
Ja, jeg vet, det er så utrolig mange flinke mennesker der ute, som jobber mye mer med skole enn det jeg gjør. Men det er lov å glede seg over egen insats.
Tenkte jeg skulle blogge litt nå før jeg går inn i timer med desperasjon og depresjon. Det er nemlig nå, når jeg kommer over i refleksjonsdelen at det begynner å stokke seg.
Når man må tenke sjæl og mene (stå for det man sa).
Nei jeg kan ikke vri meg unna, og dette her blir en utrolig dårlig referering av Trond Viggo kjenner jeg. Litt mye barneombudet, og gud så utrolig kjedelig jeg syntes det var.
Ingen barn som hadde noen spennende problemer. For meg var det bare at barne-tv var slutt, en kjedelig mann dukker opp, med skinnende hodeskalle og forståelsesfullt blikk, bak briller uten innfatning. Og man vet at snart er det dagsrevyen som også er utrolig kjedelig, og kanskje må man være stille, og så må man snart legge seg! Akk. Når man våkner er man plutselig voksen. Blir nedstemt bare ved tanken. Enda nå som jeg var så pigg.

Har egentlig ingen grunn til det. Å være pigg altså. Sitter her med famnen full av oppgaver som den Kari'n jeg var for noen måneder siden utsatte, sånn at jeg virkelig skulle slite før mappeinnlevering.
Jeg tenkte noen små tanker om at jeg ikke burde bli straffet for at den jeg var, og som jeg jo kan prøve å snike meg unna at jeg ikke er lenger...(enda det blir veldig vanskelig), ikke gadd å gjøre skoleoppgavene sine. Men jeg tror den er litt tynn. Vet vel innerst inne at om jeg hadde hatt et halvt år til på å gjøre de, så ville jeg fortsatt utsatt de til to uker før et halvt år er omme.

Dette ble særdeles masete. Men hjernen er på høygir. Jeg har spist kornmo med brunost, og dere vet hvordan man blir da eller? Ko-ko!

Oppramsing av helg.

Sitter i sofaen hos Linda, spiser ost og ser på at hu baker pizza. Nam. Vi skal snart på kor, og siden jeg akkurat er ferdig med forelesning så passet det fint å bare rusle opp hit.

Helgen var fin. Etter å ha slept en sliten skrott hjem fra silje søndag "morgen", bestod gårsdagen for det meste av å sove og se på sex og singelliv. Intetsigende, stusselig og ganske godt.
På lørdag var det dancing to the beat of the drum sammen med Silje og Linda, en tur innom festen til Daniel og en tur innom bursdagen til Nina, som fylte sine 30 år høyt over bakken på plaza. Det var riktig så flott der oppe. De hadde til og med vaskekluter man kunne tørke hendene med på toalettet. Når jeg skulle tømme vesken dagen etter fant jeg en fin, hvit en. Gratis vaskeklut! For et utrolig kupp!
Resten av kvelden ble brukt litt oppe og litt nede på garage.
Det beste med hele kvelden var kanskje å fråtse i seg god/dårlig mat i senga til Silje med enda mere sex og singelliv, og sovne omtrent før man har rukket å tygge ut.

Ellers bestod fredagen av Silje og nrk, flott flott. Og torsdagen var ferdig-i-praksis-feiring på funhouse, paragrafen og mono. Huhei!

Intet mindre enn onsdag.

Jeg saumfarer alle mine faste blogger for å se om noen kanskje har oppdatert.
Det er så deilig å bare leve seg inn i andres liv, og se hva de tar for seg.
Men siden sist jeg sjekket hadde det skjedd lite. Så kanskje jeg skal heller skal passe på mitt eget liv, og skrive litt her. Leve litt i realiteten. Kjedelig, men nødvendig.
Her i "huset" har karsen begynt å spire. Jeg har vasket to vaskemaskiner med klær. Jeg har vasket rom. Jeg har sovet i nesten to timer. Skulle bare lukke øynene bittelitt, og våkner halv sju av at jeg fryser, og at jeg har ligget med tærne så hardt brettet ned mot sengen at det gjøre vondt å bøye de oppover. Turboneger synger at alt de vil ha er "good head". Selv er jeg tørst og har lyst på noe annet enn vann. Og melk. Har alt drukket en kartong idag. Jeg er en melkepiiis, som bestemor ville sagt.

I morgen er det siste dag i praksis. På en måte gleder jeg meg, men jeg kjente på at det kom til å bli litt trist å si farvel idag, når den andre studenten takket for seg. Selv om jeg ikke har vært der mer enn 8 uker,så blir man jo kjent, og nå skal man plutselig aldri se noen av de mer. Det er liksom bråstopp.
Jeg liker ikke sånne "aldri mer" tanker. Det er ubehagelig. Jeg kan ikke tenke sånn. Da begynner det å klø inni hodet.
Nå skal jeg prate i telefonen.

Karse

Idag har jeg sådd karse.


Det er jo kanskje det enkleste man kan dyrke frem her i verden. Det spretter frem nesten med en gang, og krever ikke annet enn en fin skål, litt vann, litt bomull og kanskje litt kjærlighet, som det selvfølgelig skal få.

Så utrolig fasinerende at noe kan vokse på bomull!
Skulle ønske at det gjaldt alle blomster. Det ser jo så fint ut også.
Mens jorden er mørk og trist er bomullen fin, hvit og myk.


Dere skal selvfølgelig få være med på den spennende utviklingen...
Jeg tipper at det allerede neste helg er godt i gang med å spire og gro.

En riktig menneskekjenner.

Igår på funhouse kom det en mann og slo seg ned. Han var hyggelig og utrivelig om hverandre og satte Silje, Linda og meg i bokser. Du er sånn, du er sånn, du er sånn sa han. Han var tydeligvis litt av en menneskekjenner, for jeg hadde hvertfall aldri sett mannen før, og da er det jo litt merkelig at han allerede har en boks klar til meg med alt mitt innhold. Men sånn var det visst.

Liker, liker ikke.

3 ting jeg liker i dag:
- Den eneste gode formen for krampe; latterkrampe med Silje og Mari.
- Sjokoladepudding.
- Frida Hyvönen, som nå surrer jevnt og trutt hos meg på spotify.

3 ting jeg ikke liker idag:
- Folk som stadig bruker navnet på den de snakker med i telefonen (på trikken).
"Flott det, Terje. Det er bra det, Terje. Da sier vi det sånn da, Terje. Ha det godt da, Terje.
- Små gutter som kaster snøballer på små jenter.
- Visne tulipaner.

kvess kvess.

Jada. Nå har jeg spisset blyantene og er klar for å ruge frem et lite blogginnlegg.
Jeg har tenkt litt på det... Det er ikke fordi det har skjedd så mye mindre spennende enn til vanlig at jeg ikke klarer skrive noe. Jeg har hatt noen fine dager jeg. Saken er bare den at jeg nå, etter noen måneder med blogging føler at jeg gjentar meg selv litt. Livet mitt er en stor ringdans, og jeg danser gjerne i ring jeg, men når man virkelig setter seg ned og skal skrive, ja da blir det mye av det samme.
Jeg kan jo fortelle deg at ja, jeg var ute i helgen. Kosa meg og dansa/hufsa/hoppet rundt på garage. Ja, jammen datt jeg ikke rett i betongen med panna først også. Joda. Men så er det kanskje det eneste nye jeg kan skilte med. En ny kul i panna.
Så kan jeg si at det er en ny uke i praksis, og at når jeg måtte stå opp i dag tidlig så holdt jeg på å begynne å grine. For det er ikke godt å stå opp så tidlig. Men jeg har jo også klaget over dette med tidlige morgener i tidligere innlegg.
Og tilslutt kan jeg nevne at jeg skal på kor, denne mandagen som de forrige, og jeg gleder meg som et barn. Men nevnte jeg kanskje ikke dette forrige mandag også? Jo, det gjorde jeg ratt.

Jaja, man kan jo ikke forvente at hver uke skal være fullstendig annerledes enn den forrige.
Ikke vil jeg vel det heller. Jeg liker kontinuitet.
Det er en god ting for meg.
Jeg vet bare ikke om det er en god ting for bloggens innhold.

Kanskje slutte å bry seg så mye, og bare la det stå til.
Det gjelder vel for alt her i livet.

Tjohopp!

blank.

S k r i v e s p e r r e s k r i v e s p e r r e s k r i v e s p e r r e.

Hvis man får lov å kalle det det når man bare har en blogg. Da heter det kanskje bare "lite spennende liv".

Life could be a dream, sweetheart!

Sh-boom, sh-boom...

Tulipser

Fine? Fine!

Tirsdagsmiddag.

Nå skal du få se hva jeg har gjort i kveld.
Tenkte at jeg nå for en gangs skyld skulle ta med meg kamera og dokumentere litt.
Det er nemlig sånn at en gang i uka, det er hvertfall det som er målet, så slår Silje, Mari og jeg alle kluter til og lager middag. Det er usedvanlig trivelig, ja faktisk en av ukas beste dager, og vi har klart å holde det gående i over ett år. Slike gode dager, de er verdt å fotografere!

Hjem fra butikken møter Mari og jeg en stor istapp. Mari oppfordrer til fotografering. Den så jo tross alt ut som en stor manet!


Så kommer vi frem, og Mari låser opp døra.


Vi har kjøpt mat for mange penger og tenker lage fiskesuppe og fruktsalat med hakket sjokolade, mandler og kesam! Nam!


Løk, gulrot, potet, kremost.


Fotograferingen blir ikke tatt godt imot...


Jeg skjærer løk, og begynner å grine. Jeg skjærer ikke løk på badet. Jeg tørker maskara.


Torsk fremkaller ikke tårer. Ikke stor glede heller, men idag var det ganske godt.


Mari smaker...


...suppa koker!


Silje setter seg med avisa (og pipa) og lar kvinnene lage maten.


Mari har bittesmå, fine hestefigurer.


Hun har også en imponerende samling med pant på verandaen.


Nå skal jeg sette opp tempo litt, for jeg vil sove, og er varm på låret hvor dataen står. Så her er desserten! Det er lov å sikle i tastaturet.



Nå skal jeg høre litt på p1 og så sove. I morra skal jeg på skolen istede for i praksis. Det betyr at jeg får sove litt lenger enn til ti på seks.
Det er jeg glad for!