S k r i v e s p e r r e s k r i v e s p e r r e s k r i v e s p e r r e.
Hvis man får lov å kalle det det når man bare har en blogg. Da heter det kanskje bare "lite spennende liv".
lørdag 28. februar 2009
onsdag 25. februar 2009
Tirsdagsmiddag.
Nå skal du få se hva jeg har gjort i kveld.
Tenkte at jeg nå for en gangs skyld skulle ta med meg kamera og dokumentere litt.
Det er nemlig sånn at en gang i uka, det er hvertfall det som er målet, så slår Silje, Mari og jeg alle kluter til og lager middag. Det er usedvanlig trivelig, ja faktisk en av ukas beste dager, og vi har klart å holde det gående i over ett år. Slike gode dager, de er verdt å fotografere!
Hjem fra butikken møter Mari og jeg en stor istapp. Mari oppfordrer til fotografering. Den så jo tross alt ut som en stor manet!
Så kommer vi frem, og Mari låser opp døra.
Vi har kjøpt mat for mange penger og tenker lage fiskesuppe og fruktsalat med hakket sjokolade, mandler og kesam! Nam!
Løk, gulrot, potet, kremost.
Fotograferingen blir ikke tatt godt imot...
Jeg skjærer løk, og begynner å grine. Jeg skjærer ikke løk på badet. Jeg tørker maskara.
Torsk fremkaller ikke tårer. Ikke stor glede heller, men idag var det ganske godt.
Mari smaker...
...suppa koker!
Silje setter seg med avisa (og pipa) og lar kvinnene lage maten.
Mari har bittesmå, fine hestefigurer.
Hun har også en imponerende samling med pant på verandaen.
Nå skal jeg sette opp tempo litt, for jeg vil sove, og er varm på låret hvor dataen står. Så her er desserten! Det er lov å sikle i tastaturet.
Nå skal jeg høre litt på p1 og så sove. I morra skal jeg på skolen istede for i praksis. Det betyr at jeg får sove litt lenger enn til ti på seks.
Det er jeg glad for!
Tenkte at jeg nå for en gangs skyld skulle ta med meg kamera og dokumentere litt.
Det er nemlig sånn at en gang i uka, det er hvertfall det som er målet, så slår Silje, Mari og jeg alle kluter til og lager middag. Det er usedvanlig trivelig, ja faktisk en av ukas beste dager, og vi har klart å holde det gående i over ett år. Slike gode dager, de er verdt å fotografere!
Hjem fra butikken møter Mari og jeg en stor istapp. Mari oppfordrer til fotografering. Den så jo tross alt ut som en stor manet!
Så kommer vi frem, og Mari låser opp døra.
Vi har kjøpt mat for mange penger og tenker lage fiskesuppe og fruktsalat med hakket sjokolade, mandler og kesam! Nam!
Løk, gulrot, potet, kremost.
Fotograferingen blir ikke tatt godt imot...
Jeg skjærer løk, og begynner å grine. Jeg skjærer ikke løk på badet. Jeg tørker maskara.
Torsk fremkaller ikke tårer. Ikke stor glede heller, men idag var det ganske godt.
Mari smaker...
...suppa koker!
Silje setter seg med avisa (og pipa) og lar kvinnene lage maten.
Mari har bittesmå, fine hestefigurer.
Hun har også en imponerende samling med pant på verandaen.
Nå skal jeg sette opp tempo litt, for jeg vil sove, og er varm på låret hvor dataen står. Så her er desserten! Det er lov å sikle i tastaturet.
Nå skal jeg høre litt på p1 og så sove. I morra skal jeg på skolen istede for i praksis. Det betyr at jeg får sove litt lenger enn til ti på seks.
Det er jeg glad for!
mandag 23. februar 2009
Opp og ned. Opp opp opp.
Jeg har det med å få sånne små nedturer etter at jeg har hatt det veldig gøy.
Det føles unødvendig. Hvorfor ikke bare fylles med fryd?
Idag når jeg våknet etter en lang, og svært etterlengtet natts søvn var jeg litt der.
Der nede. Kanskje er man mest sliten. For man er jo glad. Man er glad for at ting ble bra, stod til forventningene og vel så det. Men så fylles man med litt vemod også. Fordi det er over.
Kanskje er vemod en bra ting. Hvertfall i dette tilfellet, fordi det springer ut fra noe fint.
Noe som har betydd noe.
Uansett. Det gikk over, dagen ble bra, og når jeg legger meg nå, så har jeg det godt.
Noen ting å glede seg over idag:
-Rent sengetøy
-Sol og varmegrader
-Å få synge av hjertens lyst i kor
-Komme til Silje, møte Andreas og få pizza.
Det føles unødvendig. Hvorfor ikke bare fylles med fryd?
Idag når jeg våknet etter en lang, og svært etterlengtet natts søvn var jeg litt der.
Der nede. Kanskje er man mest sliten. For man er jo glad. Man er glad for at ting ble bra, stod til forventningene og vel så det. Men så fylles man med litt vemod også. Fordi det er over.
Kanskje er vemod en bra ting. Hvertfall i dette tilfellet, fordi det springer ut fra noe fint.
Noe som har betydd noe.
Uansett. Det gikk over, dagen ble bra, og når jeg legger meg nå, så har jeg det godt.
Noen ting å glede seg over idag:
-Rent sengetøy
-Sol og varmegrader
-Å få synge av hjertens lyst i kor
-Komme til Silje, møte Andreas og få pizza.
søndag 22. februar 2009
Fastelavensbolle har jeg også spist.
Nei, men da var helga over da. By:larm er slutt for i år, og jeg har virkelig hatt det alle tiders! Hurra for å stille seg nøytral til hva fremtiden måtte bringe. Det funker hver gang!
Høydepunkter for min del må sies å være... hmm. Major Parkinson, El Caco, Harrys Gym, Pony the Pirate og selvfølgelig Whitest boy alive. Men de hadde man vel på følelsen at ikke kom til å skuffe.
Det var lite skuff ute og gikk når jeg tenker etter. Lukesky var ensformig, og røykete. Altså, hva er vitsen med å spille live, hvis bandet uansett er borte i all røyken? Jeg kan svare på det selv egentlig.
Lydia Laska... hm. Det var interessant og litt flaut.
Ja, men nå glemte jeg jo detektivbyrån! DETEKTIVBYRÅN HURRA! Gå sporenstreks inn og lytt! Bli glad og overlykkelig. Det er som å bo i en spilledåse der det er midtsommarsfest hele tiden. Trekkspill, synth, pannelugg og xylofon. Hva mer kan en kvinne be om? Det er ikke stort.
Ja, som man skjønner er jeg glad og lykkelig. Jeg er også særdeles øm under fotbladet etter mye trasking i snøen, våte sko med litt for mye ullsokk og harde gulv. På skulderen har jeg fått blåmerke, og jeg vet ikke riktig hvordan det kom dit. Men ja, det ble en svingom eller ti på babylon igår, for riktig å få avslutte helgen og feire Kristine. Det kan jo alltids hende jeg svingte meg borti noe som etterlater blåmerker.
Nå skal jeg spise fisk og pasta. Nam. Og så, ja så skal jeg faktisk se whitest boy alive en gang til!
Jeg er en heldig jente.
Høydepunkter for min del må sies å være... hmm. Major Parkinson, El Caco, Harrys Gym, Pony the Pirate og selvfølgelig Whitest boy alive. Men de hadde man vel på følelsen at ikke kom til å skuffe.
Det var lite skuff ute og gikk når jeg tenker etter. Lukesky var ensformig, og røykete. Altså, hva er vitsen med å spille live, hvis bandet uansett er borte i all røyken? Jeg kan svare på det selv egentlig.
Lydia Laska... hm. Det var interessant og litt flaut.
Ja, men nå glemte jeg jo detektivbyrån! DETEKTIVBYRÅN HURRA! Gå sporenstreks inn og lytt! Bli glad og overlykkelig. Det er som å bo i en spilledåse der det er midtsommarsfest hele tiden. Trekkspill, synth, pannelugg og xylofon. Hva mer kan en kvinne be om? Det er ikke stort.
Ja, som man skjønner er jeg glad og lykkelig. Jeg er også særdeles øm under fotbladet etter mye trasking i snøen, våte sko med litt for mye ullsokk og harde gulv. På skulderen har jeg fått blåmerke, og jeg vet ikke riktig hvordan det kom dit. Men ja, det ble en svingom eller ti på babylon igår, for riktig å få avslutte helgen og feire Kristine. Det kan jo alltids hende jeg svingte meg borti noe som etterlater blåmerker.
Nå skal jeg spise fisk og pasta. Nam. Og så, ja så skal jeg faktisk se whitest boy alive en gang til!
Jeg er en heldig jente.
torsdag 19. februar 2009
Narnia
Sitter på morraskvisten og klikker meg gjennom min faste bloggliste. Jeg skal utforske det å ta en ny buss til jobben idag, og plutselig hadde jeg litt ekstra tid. Det var vel fint.
Fikk et tips av søstern om en blogg som heter "mitt eget jävla narnia". Det er nok en av de morsomste bloggene jeg vet. Man må le litt høyt av og til.
Nå må jeg låne et lite klipp derfra. For se her:
hohoho
Fikk et tips av søstern om en blogg som heter "mitt eget jävla narnia". Det er nok en av de morsomste bloggene jeg vet. Man må le litt høyt av og til.
Nå må jeg låne et lite klipp derfra. For se her:
hohoho
onsdag 18. februar 2009
Kick on, kick off.
Ja, hingster og hopper, nå er det snart by:larm for min del.
Det skal bli spennende. Eller jeg er ikke egentlig så veldig spent. Jeg føler rett og slett ikke så mye. Kanskje et lite hint av glede. Der inni i dypet av meg selv...
Ja, jeg sitter og grunner litt. Det vil jo være feil å si at jeg sjelden gleder meg, for det gjør jeg jo, og det er jo givende. Man blir glad og det sitrer i kroppen. Og hvis man undersøker litt, så er det sikkert bra for en. Adrenalinet pumper og det hever kanskje levealderen og forhindrer alzheimer...
Men jeg er alltid litt redd for å glede meg for mye, for man kan jo bli så fryktelig skuffet. Og man vil jo ikke fremprovosere skuffelsen, når det omtrendt er den verste følelsen som finnes. Nei, her synker levealderen igjen, og sykdommene står i kø! For de som blir skuffa gang på gang, de dør. Hvertfall innvendig. Så hvis man kan velge, og det kan man ofte, da styrer man glatt unna dette alternativet.
Men(!) jeg håper at det blir bra. Åja! For å håpe at noe skal bli fantastisk det er lov til gangs!
Og kanskje kan man få seg et nytt yndlingsband og kanskje får man oppleve et band som bare; Ååå, herreguuud, så dårlig! Men det får man ta. Det dør man ikke av.
Jada. Alt vil vise seg. Nå skal jeg snart møte noen fine folk, ta en øl og krysse litt av for hva man vil få med seg de neste dagene.
Det skal bli spennende. Eller jeg er ikke egentlig så veldig spent. Jeg føler rett og slett ikke så mye. Kanskje et lite hint av glede. Der inni i dypet av meg selv...
Ja, jeg sitter og grunner litt. Det vil jo være feil å si at jeg sjelden gleder meg, for det gjør jeg jo, og det er jo givende. Man blir glad og det sitrer i kroppen. Og hvis man undersøker litt, så er det sikkert bra for en. Adrenalinet pumper og det hever kanskje levealderen og forhindrer alzheimer...
Men jeg er alltid litt redd for å glede meg for mye, for man kan jo bli så fryktelig skuffet. Og man vil jo ikke fremprovosere skuffelsen, når det omtrendt er den verste følelsen som finnes. Nei, her synker levealderen igjen, og sykdommene står i kø! For de som blir skuffa gang på gang, de dør. Hvertfall innvendig. Så hvis man kan velge, og det kan man ofte, da styrer man glatt unna dette alternativet.
Men(!) jeg håper at det blir bra. Åja! For å håpe at noe skal bli fantastisk det er lov til gangs!
Og kanskje kan man få seg et nytt yndlingsband og kanskje får man oppleve et band som bare; Ååå, herreguuud, så dårlig! Men det får man ta. Det dør man ikke av.
Jada. Alt vil vise seg. Nå skal jeg snart møte noen fine folk, ta en øl og krysse litt av for hva man vil få med seg de neste dagene.
mandag 16. februar 2009
Bolle, vase og pai. Oh my.
Jeg er på snarvisitt hjemme hos far og mor. Det er trivelig.
Idag når jeg våknet var det snø på alle kanter. Oppe, nede bortover og sidelengs.
Jeg vet det er vinter, men jeg begynner å bli trøtt på hele konseptet.
Uansett, jeg lar ikke planene vike for litt forkledd vann.
Anne Marte og jeg durte ut til Lena for å gå i bruktbutikker. Jeg kjøpte meg en stor bolle og en hel bunke med fine rammer. Så dro vi på ting og tøy på gjøvik, og der kjøpte jeg en turkis vase, et par klipsøredobber og en nål som jeg ikke vet om er fin eller bare... nei, den er fin.
Nå er jeg hos mor og venter på at spinatpaien skal bli ferdig. Jeg tror faktisk det er første gang jeg lager middagspai, så det går vel ratt ikke så bra. Jeg er redd den blir veldig salt. Eller veldig tam. Eller for flytende og ekkel. Mange muligheter. Men det vil vise seg. Den som lever får se, og smake.
Idag når jeg våknet var det snø på alle kanter. Oppe, nede bortover og sidelengs.
Jeg vet det er vinter, men jeg begynner å bli trøtt på hele konseptet.
Uansett, jeg lar ikke planene vike for litt forkledd vann.
Anne Marte og jeg durte ut til Lena for å gå i bruktbutikker. Jeg kjøpte meg en stor bolle og en hel bunke med fine rammer. Så dro vi på ting og tøy på gjøvik, og der kjøpte jeg en turkis vase, et par klipsøredobber og en nål som jeg ikke vet om er fin eller bare... nei, den er fin.
Nå er jeg hos mor og venter på at spinatpaien skal bli ferdig. Jeg tror faktisk det er første gang jeg lager middagspai, så det går vel ratt ikke så bra. Jeg er redd den blir veldig salt. Eller veldig tam. Eller for flytende og ekkel. Mange muligheter. Men det vil vise seg. Den som lever får se, og smake.
fredag 13. februar 2009
Finfredag.
Jeg sitter med følelsen av at dette må bli en god dag.
Jeg har sovet lenge. Spist god frokost. Tatt på meg kjole. Hatt besøk av en dugelig vaktmester, som omsider skiftet dosetet mitt. Hurra! Man kan bli glad for mindre.
Han stammet denne vaktmesterskruen, men hva gjør vel det, når du er så himla god i jobben din. Jeg prøver å smile og være kjempe oppmuntrende til de jeg eventuelt møter på min vei som stammer. Det høres veldig slitsomt ut. Og jeg lurer på om de føler seg brydd hver gang de åpner munnen, eller om de ikke tenker på det lenger. Jeg er veldig fasinert av stamming. Det er nesten så jeg synes det er litt sjarmerende. Slitsomt, men sjarmerende. I små doser.
Vaktmesteryrket er en annen fasinasjon. Tenk å kunne så mange ting som de kan! Bare man spør om noe, så kan de fikse det. Det må være en herlig selvtillitsboost å kunne gå rundt og ordne opp her i verden. Hva slags utdanning har man da montro? Litt sånn ymse kanskje... Jeg tror det viktigste er lang livserfaring. Aldri møtt en vaktmester under 50 år. I hvertfall ikke en som fungerer optimalt. Hvis jeg var over 50 og hadde bart og store hender skulle jeg nok vurdert yrket.
Flere grunner til at dette skal bli en god dag er at sola skinner. Det er ikke gudsjammerlig kaldt lenger. Jeg har fått studielån og kan derfor ta meg en tur ned i byen og kikke litt. Også skal jeg kjøpe bursdagsgave. Det er nesten alltid ganske trivelig. I kveld har jeg ingen planer, men jeg skal nok få tiden til å gå på sett og vis.
Nå skal jeg vaske ferdig rommet.
God helg.
Jeg har sovet lenge. Spist god frokost. Tatt på meg kjole. Hatt besøk av en dugelig vaktmester, som omsider skiftet dosetet mitt. Hurra! Man kan bli glad for mindre.
Han stammet denne vaktmesterskruen, men hva gjør vel det, når du er så himla god i jobben din. Jeg prøver å smile og være kjempe oppmuntrende til de jeg eventuelt møter på min vei som stammer. Det høres veldig slitsomt ut. Og jeg lurer på om de føler seg brydd hver gang de åpner munnen, eller om de ikke tenker på det lenger. Jeg er veldig fasinert av stamming. Det er nesten så jeg synes det er litt sjarmerende. Slitsomt, men sjarmerende. I små doser.
Vaktmesteryrket er en annen fasinasjon. Tenk å kunne så mange ting som de kan! Bare man spør om noe, så kan de fikse det. Det må være en herlig selvtillitsboost å kunne gå rundt og ordne opp her i verden. Hva slags utdanning har man da montro? Litt sånn ymse kanskje... Jeg tror det viktigste er lang livserfaring. Aldri møtt en vaktmester under 50 år. I hvertfall ikke en som fungerer optimalt. Hvis jeg var over 50 og hadde bart og store hender skulle jeg nok vurdert yrket.
Flere grunner til at dette skal bli en god dag er at sola skinner. Det er ikke gudsjammerlig kaldt lenger. Jeg har fått studielån og kan derfor ta meg en tur ned i byen og kikke litt. Også skal jeg kjøpe bursdagsgave. Det er nesten alltid ganske trivelig. I kveld har jeg ingen planer, men jeg skal nok få tiden til å gå på sett og vis.
Nå skal jeg vaske ferdig rommet.
God helg.
tirsdag 10. februar 2009
Kartlegging og by:larm
Ja, jeg sitt oppi bosoa og skriver kartlegging av en pasient. Samtidig har jeg nettopp bestilt by:larm-pass til meg og Silje. Hurra! Jeg håper det blir fint.
Idag fikk jeg gjøre det man alltid drømmer om når man må stå opp tidlig og gå på jobb. Jeg gikk og la meg igjen. Riktignok tilsa ikke formen gå på jobb, men jeg ga det et forsøk, og ga opp.
Så nå har jeg spist to frokoster. En klokka halv sju, og en klokka halv ett.
Jeg har lest en bok og der faren pleide ta med seg datteren sin, stå opp tidlig som vanlig, sette hun av i barnehagen, dra på jobb, komme frem, få bekreftet at det var søndag og stengt, hente datteren sin utenfor en stengt barnehage, og dra hjem og legge seg igjen. Så langt har ikke jeg tenkt å dra det. Men jeg ser poenget.
Jeg har ikke så mye mer å dele. Igår var jeg på teselskap med fyrstekake og kopp med skål. Det er for lite slikt i verden. Hvertfall blant ungdommen.
Idag fikk jeg gjøre det man alltid drømmer om når man må stå opp tidlig og gå på jobb. Jeg gikk og la meg igjen. Riktignok tilsa ikke formen gå på jobb, men jeg ga det et forsøk, og ga opp.
Så nå har jeg spist to frokoster. En klokka halv sju, og en klokka halv ett.
Jeg har lest en bok og der faren pleide ta med seg datteren sin, stå opp tidlig som vanlig, sette hun av i barnehagen, dra på jobb, komme frem, få bekreftet at det var søndag og stengt, hente datteren sin utenfor en stengt barnehage, og dra hjem og legge seg igjen. Så langt har ikke jeg tenkt å dra det. Men jeg ser poenget.
Jeg har ikke så mye mer å dele. Igår var jeg på teselskap med fyrstekake og kopp med skål. Det er for lite slikt i verden. Hvertfall blant ungdommen.
mandag 9. februar 2009
3 Små ting som gjør Kari lykkelig på en Mandag.
Er delvis lykkelig fordi jeg ser ut, og ser at det fortsatt er lyst og jeg ser på klokka og den viser snart 1730. Det skjer ting her i verden. Det er fremgang på lysfronten.
I dagtidligtidlig kjørte bussen under en kjempestor, gul måne som hang og slang over Sagene. Det var alle tiders, og jeg tenkte at det kanskje var derfor jeg sov så dårlig i natt.
Har fått Spotify av fineMina og nå hører jeg Volbeat covre "I only wanna be with you". Igjen og igjen og igjen. Hør du også, men la oss da overse den utrolig dårlige videoen
I dagtidligtidlig kjørte bussen under en kjempestor, gul måne som hang og slang over Sagene. Det var alle tiders, og jeg tenkte at det kanskje var derfor jeg sov så dårlig i natt.
Har fått Spotify av fineMina og nå hører jeg Volbeat covre "I only wanna be with you". Igjen og igjen og igjen. Hør du også, men la oss da overse den utrolig dårlige videoen
søndag 8. februar 2009
lørdag 7. februar 2009
Sexstemning
Jeg og Kari, evt. Silje og jeg, sitter og vorser på rommet mitt/Siljes rom. Det er ikke mindre enn festsamt. Vi har øl, peanøttkjeks og det er heidundrande sexstemning. Dette er det nye uttrykket. Mari fant på ordet i går. Det skulle beskrive den sitrende kjemien mellom Sharon Stone og Michael Douglas i filmen "Basic Instinct". Etterpå skal vi ut og oppdage et nytt utested, der øllen flyter og mennene leter etter en dame som Kari. Vi gir oss på topp. Kanskje kommer vi med en situasjonsrapport senere på kvelden. Når peanøttkjeksen har kicka inn.
fredag 6. februar 2009
I had a dream.
Nå har jeg våknet fra en litt merkelig drøm. Jeg kan ikke huske alt, fakisk nesten ingen ting. Det er egentlig ganske sjelden jeg husker drømmer. Men nå i natt måtte jeg altså, tydeligvis, innrømme for familien at; ja, røykte hasj én gang før komfirmasjonsleiren ( Det har aldri skjedd altså, det er derfor det kalles drøm. Det er ikke et long lost memory). Men når jeg hadde fortalt det, måtte mamma innrømme at dette var noe som skjedde på hvert kortreff, for hennes del...
Rart. Jeg husker ikke mer. Det var nok bare disse to innrømmelsene som rystet meg inn til leggbeinet.
Ellers var i går kveld en fin kveld.
Idag skal Mari, Silje og jeg endelig slå hengslene sammen, og spise middag. Så skal Julie feires i kveld. Fint, håper jeg.
Nå må jeg dusje av meg gårsdagen. Adjø.
Rart. Jeg husker ikke mer. Det var nok bare disse to innrømmelsene som rystet meg inn til leggbeinet.
Ellers var i går kveld en fin kveld.
Idag skal Mari, Silje og jeg endelig slå hengslene sammen, og spise middag. Så skal Julie feires i kveld. Fint, håper jeg.
Nå må jeg dusje av meg gårsdagen. Adjø.
torsdag 5. februar 2009
Polaroid sommer
På en side som heter for poladroid.net kan man laste ned et program som gjør at bildene dine ser polaroide ut. Her er en liten samling av mine fineste vår-/sommerbilder (fordi jeg lengter!), slik de ville sett ut hvis jeg hadde vært kul og gått rundt med polaroid kamera.
onsdag 4. februar 2009
Walk the shame
Nok en dag, nok en onsdag, nok en gang skal jeg prøve å fortelle med innlevelse hva jeg har fordrevet tiden med.
05.50: vekkerklokka ringer. Jeg bøyer meg ned på gulvet for å slå på lysbryteren. Den er ikke der, fordi jeg har ny lampe, og den står på bordet. Denne unødvendige rutinen har jeg holdt gående siden jeg kjøpte meg ny lampe for en måneds tid siden. Gammel vane, vond og vende. Blablabla.
Så spiser jeg knekkebrød på kjøkkenet med Julie. Det er grisekaldt. Jeg bestemmer meg for å ta bussen til ullevål. Det både snør og kulder.
06.55: Tusler hjemmefra
07.02: "Hopper" på 20 bussen. I ørene jaller ace of bace; the sign og it's a beautiful life. Det er en start på dagen som sterkt anbefales. Jeg får lyst til å le høyt og danse stygt. Jeg tenker på min hemmelige drøm som nettopp er å danse ellevilt til musikk på fortauet, mens bilene står og stanger i rushtiden. Denne trangen dukket opp i fjor høst når jeg alltid gikk til praksis langs en eller annen veldig trafikkert vei. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å møte disse menneskene igjen, så hvorfor kunne jeg ikke bare slå meg litt løs. Jeg gjorde det dog ikke. Hvorfor er man så utrolig normal?
07.30-15.30: Praksis, praksis, veiledning.
17.00: Vaske gulv, vaske klær.
18.00: Prate med mor, prate med søster
19.00: Dusje.
19.30: Gjøre kartlegging av pasient. Istede blogge.
Fremtid: Få 4 barn og lite hus i skogen. 3 Høner, sterk og snill mann.
05.50: vekkerklokka ringer. Jeg bøyer meg ned på gulvet for å slå på lysbryteren. Den er ikke der, fordi jeg har ny lampe, og den står på bordet. Denne unødvendige rutinen har jeg holdt gående siden jeg kjøpte meg ny lampe for en måneds tid siden. Gammel vane, vond og vende. Blablabla.
Så spiser jeg knekkebrød på kjøkkenet med Julie. Det er grisekaldt. Jeg bestemmer meg for å ta bussen til ullevål. Det både snør og kulder.
06.55: Tusler hjemmefra
07.02: "Hopper" på 20 bussen. I ørene jaller ace of bace; the sign og it's a beautiful life. Det er en start på dagen som sterkt anbefales. Jeg får lyst til å le høyt og danse stygt. Jeg tenker på min hemmelige drøm som nettopp er å danse ellevilt til musikk på fortauet, mens bilene står og stanger i rushtiden. Denne trangen dukket opp i fjor høst når jeg alltid gikk til praksis langs en eller annen veldig trafikkert vei. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å møte disse menneskene igjen, så hvorfor kunne jeg ikke bare slå meg litt løs. Jeg gjorde det dog ikke. Hvorfor er man så utrolig normal?
07.30-15.30: Praksis, praksis, veiledning.
17.00: Vaske gulv, vaske klær.
18.00: Prate med mor, prate med søster
19.00: Dusje.
19.30: Gjøre kartlegging av pasient. Istede blogge.
Fremtid: Få 4 barn og lite hus i skogen. 3 Høner, sterk og snill mann.
tirsdag 3. februar 2009
Dagens nederlag
Jeg klarer ikke å like avokado! Det gjør meg sørgelig. Jeg har prøvd. Over flere år.
Det ser så tilfredsstillende ut å sitte og spise rett fra en avokado. Nå er jeg litt irritert på smakssansene mine. Idag måtte jeg kaste 1 og 1halv avokado, fordi jeg har kviet meg så lenge for å spise de at de ble muggete og rare. Så hvorfor kjøpe, tenker kanskje noen. Jo, for smaken kan endre seg, og hvis man ikke prøver, så skjer det hvertfall ingenting. Jeg vil nødig være kresen. Det synes jeg er en uting. Men det er noen ting jeg virkelig ikke kan legge min elsk på. Foreløbig inneholder listen bare 3 ting, nå ble det 4:
stekt sei.
kokt torsk
alt som er panert
avokado
Det ser så tilfredsstillende ut å sitte og spise rett fra en avokado. Nå er jeg litt irritert på smakssansene mine. Idag måtte jeg kaste 1 og 1halv avokado, fordi jeg har kviet meg så lenge for å spise de at de ble muggete og rare. Så hvorfor kjøpe, tenker kanskje noen. Jo, for smaken kan endre seg, og hvis man ikke prøver, så skjer det hvertfall ingenting. Jeg vil nødig være kresen. Det synes jeg er en uting. Men det er noen ting jeg virkelig ikke kan legge min elsk på. Foreløbig inneholder listen bare 3 ting, nå ble det 4:
stekt sei.
kokt torsk
alt som er panert
avokado
Mandagsbarn får vakre øyne.
Jeg er skijjelig trøtt. Så trøtt er jeg at jeg bruker j'er istede for k'er når jeg skriver. Og jeg holdt på å skrive K som kå. Da er man trøtt. Jeg stod opp ti på seks idag. Det gikk ok. Det er så deilig når man våkner og forventer at det er 5 minutter til klokken skal ringe. Men i virkeligheten så er det kanskje 4 timer til. Da kan man smile, og snu seg rundt. Klokka nå er ni over ett. Innen jeg er ferdig med å skrive kommer den til å være litt mer. Jeg har spist et ostesmørbrød, og det var sånn passe tilfredsstillende. Jeg hører på denne
Og ellers har jeg det vel ganske bra. Jeg har vært i praksis idag. Jeg har kjent kulda bite, og sola varme bittelitt. Jeg har spist en kjøttbit til middag. Jeg har vært på kor og sunget lovsanger. Jeg har vært på funhouse og drukket øl, og hilst på den gamle mannen i hjørnet som nå kaller meg Karisita. Han påstod han hadde bursdag idag og fylte 75 år. Det er ganske flott. Tilslutt har jeg tatt trikken hjem og sklidd bortover på holka. Så fort tirsdagen er overstått er det snart helg. Jeg elsker at uka går fort, men plutselig lever man ikke lenger, og da kan man angre på at livet bare akte forbi.
Nå skal jeg sove.
Og ellers har jeg det vel ganske bra. Jeg har vært i praksis idag. Jeg har kjent kulda bite, og sola varme bittelitt. Jeg har spist en kjøttbit til middag. Jeg har vært på kor og sunget lovsanger. Jeg har vært på funhouse og drukket øl, og hilst på den gamle mannen i hjørnet som nå kaller meg Karisita. Han påstod han hadde bursdag idag og fylte 75 år. Det er ganske flott. Tilslutt har jeg tatt trikken hjem og sklidd bortover på holka. Så fort tirsdagen er overstått er det snart helg. Jeg elsker at uka går fort, men plutselig lever man ikke lenger, og da kan man angre på at livet bare akte forbi.
Nå skal jeg sove.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
