Fruktbarhetsmandag

I disse påske/fastetider hvor alle dager har et eller annet ekstravagant navn; askeonsdag, fetetirsdag, palmesøndag.. synes jeg det er bare rett og riktig at også denne mandagen, den første dagen på lenge hvor jeg føler jeg ser en ende på oppgavekjøret, får navnet fruktbarhetsmandag. Slike dager gleder et overarbeidet og isolert hjerte.

På torsdag, endelig, skal jeg kaste mine siste slanter i fanget på utelivsbransjen og feire alt som jeg kan komme på er verdt å feire:
Ferdig innlevert mappe
Påskeferie
Påskeharer
Vårens ankomst
Jesus ankomst, hvor det nå var han ankom. Uansett, hosianna!

Jeg skal danse rundt i ring, og synge en sang jeg ikke kan.
Jeg skal feire deg, og jeg skal feire meg, og jeg skal være i et sabla godt humør.

Ah, blir helt sliten av å tenke på det. Men lykkelig.

1-2-3-4

Idag er det veldig stille.
Litt sånn hvit himmel-tiden går sakte-støv i luften-stirre apatisk ut i rommet-stille.
Selv om jeg prøver å bråke litt med musikk er alt rolig, og alle bevegelsene går ganske sakte.
Av og til kan man bli litt rar av å ha munnen igjen over så lang tid, og alt som foregår er oppe i ens eget hodet.
Jeg har spist havregrøt med blåbærsyltetøy til frokost, og en kornmo med brunost. Det var kl. halv elleve, så nå er jeg snart sulten igjen.

Siden jeg vet jeg ikke skal gjøre noe annet enn skole i helga tasser jeg bare rundt i slabbedask klær, og det gjør ikke tingene noe bedre. Jeg føler meg som en sliten ullsokk med hår på.
Nå skal jeg hente klesvasken, og så skal jeg gå en tur.

Å, nå kom det nettopp en eim av grill inn gjennom ventilen.

Å kaste opp litt på seg selv

Ja godtfolk. Jeg sitter nå her blant bøker om eldre, diabetikere, prostituerte, etiske forholdsregler man bør ta og bøker om generell sykdom og elendighet. Jeg ser at det står endel spennende og interessant, og jeg kan skjønne hvorfor jeg har valgt å gå denne retningen. Hvorfor jeg derimot har kikket så lite i bøkene som det jeg har, skjønner jeg ikke så mye av. Men ok.
Jeg masseproduserer studieoppgaver i stor stil, og innimellom tar jeg altså tid til å bli litt sint, fortvilet eller jeg bare kaster opp litt på meg selv.
Jada. Ikke bare har jeg mappeinnlevering tredd nedover ørene, neida. Jeg brygger på en liten sykdom selv også. Eller jeg brygger vel ikke så mye lenger. Jeg tror sannelig jeg er midt oppi det.
Så her isted som jeg satt og hostet og harket og tygde på både paracet og fishermans friend kom en hostekule over meg, så vill og kraftfull at det både hørtes og spurtes i sju kongeriker. Og opp kom det som ikke skal komme opp. Nå lukter jeg litt surt. Men det er greit. Jeg har bestemt meg for sosial isolasjon frem til alle studieoppgavene er unnagjort, så litt forfall tåler jeg.

Jada. Så det var jo kanskje det mest spennende som har skjedd her i kveld.

På skolen idag var det morsomt. Vi hadde førstehjelpskurs og latet som vi var med i en bilulykke. Litt teatersminke gjør susen. Og så fikk man være både bevisstløs, krakilsk og litt superhelt som river av seg jakka i kulda for å redde en annen. Egentlig så grudde jeg meg ganske mye, men det gikk fint. Så nå kan bare uventede situasjoner komme og banke på. Eller nei, forresten. Jeg tror jeg heller vil begynne med rollespill.

Nå skal jeg ringe mor for litt sympati og medlidenhet, og så skal jeg skrive noen hundre ord til om tiltak i forhold til diabetes. HURRA!!

It's a beautiful life, Å-å-å-å.

Sitter og slafser og mesker meg med gratis kjærlighet fra den bokhandelen ved høgskolen som begynner på A, men som jeg ikke riktig kan komme på hva heter for øyeblikket.
Den er ikke så god, men den er god nok. Akkurat nå sitter den godt fast i tennene mine, og hver gang jeg tygger gjør det litt godtvondt i tannkjøttet. Mmm. Det er som å spise en boks med gomp i en jafs. Da trigger man litt den kløingen i tannkjøttet. Det er en fryd.
En annen fryd er Tiri som kom innom Oslo en tur, før hu skulle videre til Kristiansand og være langt unna igjen. Vi startet dagen med frokost på åpent bakeri. Det var godt. Ved siden av oss satt en lidende norsk skuespiller og virket usympatisk. Hun hadde nok ikke fått noe særlig roller i det siste, men som hun sa; - jeg har jo spilt i rosmersholm. Dessuten hadde hun chanelveske, så det var nok ikke synd på stakkarn. Jeg så Kagge også. Han var nok litt gladere får vi håpe..

Tiri og jeg tuslet rundt i finværet. Var innom Deichmanske og lånte noen kjedelige pensumbøker. Ruslet videre ned i byen. Opp mot grynerløkka og så drakk vi milkshake på ryes. Min var kanskje best, men Tiri, som ofret seg selv, og måtte velge pistasj fordi det ikke var igjen nok til to sjokolademilkshake, fikk den fineste fargen.
Så dro Tiri med buss til Kristiansand, og jeg dro med egne bein opp til Carl Berner.

I kveld kommer Mari og Silje på middag. Vi skal visst ha noe med potet.

Kirkesøndag.

Begynner å bli god på det å være ute og slenge til klokka 4, for så å stå opp frisk og rask klokka ni for å komme seg på gudstjeneste. Etter at jeg begynte i kor har det vært noen av disse, og til min store overraskelse fungerer det som bare rakkern. Ja, det er faktisk lettere å stå opp klokka ni enn klokka tolv.
Syngingen idag gikk overraskende bra. Menigheten så litt dau ut, men det får ikke hjelpe.
Jeg liker å sitte sånn i kirka på søndags morgen jeg. Synge med varierende hell med på salmer man mer eller mindre ikke kan, og bare slappe av. Kanskje luktet jeg fyll, men idag tror jeg faktisk det ble overdøvet av en dame som satt to rader bak. Huhei. Det var rotten fisk altså... Jaja, vi har alle vårt. Jeg håper bare ikke jeg har det hun hadde.

Ellers har jeg ikke så mye å berette, bortsett fra at gårsdagen var festsam.
Kan lese mer om det på Shubi.

For de som undrer hvordan det går med karsen så kan jeg si, takk bare bra.

God dag!

Jeg er glad.
Ute er det knall sol. En sånn sol det føles som man ikke har sett på et halvt år.
Jeg ble ferdig med oppgaven igår, og idag våknet jeg av meg selv kl.9, ferdig sovet.
Nå har jeg vasket både rommet og meg, spist frokost og nå spiser jeg et grønt eple. Enda er klokka bare 12 og massevis av dagen er igjen.
Black Debbath hyller kvinnen i bakgrunnen, og de gjør det på en fin, fin måte. Femogtrevde og Heit! Finnes det noe finere å synge om?
I kveld vil jeg drikke øl, og utsette bekymringene til de kommer og tramper meg på føttene.

Super-ego!

Herreguuuuuuuud, jeg er så flink!!!
Her sitter jeg og gjør studieoppgaver vettu, og det har jeg kanskje gjort nå siden klokka tre.
Ja, jeg vet, det er så utrolig mange flinke mennesker der ute, som jobber mye mer med skole enn det jeg gjør. Men det er lov å glede seg over egen insats.
Tenkte jeg skulle blogge litt nå før jeg går inn i timer med desperasjon og depresjon. Det er nemlig nå, når jeg kommer over i refleksjonsdelen at det begynner å stokke seg.
Når man må tenke sjæl og mene (stå for det man sa).
Nei jeg kan ikke vri meg unna, og dette her blir en utrolig dårlig referering av Trond Viggo kjenner jeg. Litt mye barneombudet, og gud så utrolig kjedelig jeg syntes det var.
Ingen barn som hadde noen spennende problemer. For meg var det bare at barne-tv var slutt, en kjedelig mann dukker opp, med skinnende hodeskalle og forståelsesfullt blikk, bak briller uten innfatning. Og man vet at snart er det dagsrevyen som også er utrolig kjedelig, og kanskje må man være stille, og så må man snart legge seg! Akk. Når man våkner er man plutselig voksen. Blir nedstemt bare ved tanken. Enda nå som jeg var så pigg.

Har egentlig ingen grunn til det. Å være pigg altså. Sitter her med famnen full av oppgaver som den Kari'n jeg var for noen måneder siden utsatte, sånn at jeg virkelig skulle slite før mappeinnlevering.
Jeg tenkte noen små tanker om at jeg ikke burde bli straffet for at den jeg var, og som jeg jo kan prøve å snike meg unna at jeg ikke er lenger...(enda det blir veldig vanskelig), ikke gadd å gjøre skoleoppgavene sine. Men jeg tror den er litt tynn. Vet vel innerst inne at om jeg hadde hatt et halvt år til på å gjøre de, så ville jeg fortsatt utsatt de til to uker før et halvt år er omme.

Dette ble særdeles masete. Men hjernen er på høygir. Jeg har spist kornmo med brunost, og dere vet hvordan man blir da eller? Ko-ko!

Oppramsing av helg.

Sitter i sofaen hos Linda, spiser ost og ser på at hu baker pizza. Nam. Vi skal snart på kor, og siden jeg akkurat er ferdig med forelesning så passet det fint å bare rusle opp hit.

Helgen var fin. Etter å ha slept en sliten skrott hjem fra silje søndag "morgen", bestod gårsdagen for det meste av å sove og se på sex og singelliv. Intetsigende, stusselig og ganske godt.
På lørdag var det dancing to the beat of the drum sammen med Silje og Linda, en tur innom festen til Daniel og en tur innom bursdagen til Nina, som fylte sine 30 år høyt over bakken på plaza. Det var riktig så flott der oppe. De hadde til og med vaskekluter man kunne tørke hendene med på toalettet. Når jeg skulle tømme vesken dagen etter fant jeg en fin, hvit en. Gratis vaskeklut! For et utrolig kupp!
Resten av kvelden ble brukt litt oppe og litt nede på garage.
Det beste med hele kvelden var kanskje å fråtse i seg god/dårlig mat i senga til Silje med enda mere sex og singelliv, og sovne omtrent før man har rukket å tygge ut.

Ellers bestod fredagen av Silje og nrk, flott flott. Og torsdagen var ferdig-i-praksis-feiring på funhouse, paragrafen og mono. Huhei!

Intet mindre enn onsdag.

Jeg saumfarer alle mine faste blogger for å se om noen kanskje har oppdatert.
Det er så deilig å bare leve seg inn i andres liv, og se hva de tar for seg.
Men siden sist jeg sjekket hadde det skjedd lite. Så kanskje jeg skal heller skal passe på mitt eget liv, og skrive litt her. Leve litt i realiteten. Kjedelig, men nødvendig.
Her i "huset" har karsen begynt å spire. Jeg har vasket to vaskemaskiner med klær. Jeg har vasket rom. Jeg har sovet i nesten to timer. Skulle bare lukke øynene bittelitt, og våkner halv sju av at jeg fryser, og at jeg har ligget med tærne så hardt brettet ned mot sengen at det gjøre vondt å bøye de oppover. Turboneger synger at alt de vil ha er "good head". Selv er jeg tørst og har lyst på noe annet enn vann. Og melk. Har alt drukket en kartong idag. Jeg er en melkepiiis, som bestemor ville sagt.

I morgen er det siste dag i praksis. På en måte gleder jeg meg, men jeg kjente på at det kom til å bli litt trist å si farvel idag, når den andre studenten takket for seg. Selv om jeg ikke har vært der mer enn 8 uker,så blir man jo kjent, og nå skal man plutselig aldri se noen av de mer. Det er liksom bråstopp.
Jeg liker ikke sånne "aldri mer" tanker. Det er ubehagelig. Jeg kan ikke tenke sånn. Da begynner det å klø inni hodet.
Nå skal jeg prate i telefonen.

Karse

Idag har jeg sådd karse.


Det er jo kanskje det enkleste man kan dyrke frem her i verden. Det spretter frem nesten med en gang, og krever ikke annet enn en fin skål, litt vann, litt bomull og kanskje litt kjærlighet, som det selvfølgelig skal få.

Så utrolig fasinerende at noe kan vokse på bomull!
Skulle ønske at det gjaldt alle blomster. Det ser jo så fint ut også.
Mens jorden er mørk og trist er bomullen fin, hvit og myk.


Dere skal selvfølgelig få være med på den spennende utviklingen...
Jeg tipper at det allerede neste helg er godt i gang med å spire og gro.

En riktig menneskekjenner.

Igår på funhouse kom det en mann og slo seg ned. Han var hyggelig og utrivelig om hverandre og satte Silje, Linda og meg i bokser. Du er sånn, du er sånn, du er sånn sa han. Han var tydeligvis litt av en menneskekjenner, for jeg hadde hvertfall aldri sett mannen før, og da er det jo litt merkelig at han allerede har en boks klar til meg med alt mitt innhold. Men sånn var det visst.

Liker, liker ikke.

3 ting jeg liker i dag:
- Den eneste gode formen for krampe; latterkrampe med Silje og Mari.
- Sjokoladepudding.
- Frida Hyvönen, som nå surrer jevnt og trutt hos meg på spotify.

3 ting jeg ikke liker idag:
- Folk som stadig bruker navnet på den de snakker med i telefonen (på trikken).
"Flott det, Terje. Det er bra det, Terje. Da sier vi det sånn da, Terje. Ha det godt da, Terje.
- Små gutter som kaster snøballer på små jenter.
- Visne tulipaner.

kvess kvess.

Jada. Nå har jeg spisset blyantene og er klar for å ruge frem et lite blogginnlegg.
Jeg har tenkt litt på det... Det er ikke fordi det har skjedd så mye mindre spennende enn til vanlig at jeg ikke klarer skrive noe. Jeg har hatt noen fine dager jeg. Saken er bare den at jeg nå, etter noen måneder med blogging føler at jeg gjentar meg selv litt. Livet mitt er en stor ringdans, og jeg danser gjerne i ring jeg, men når man virkelig setter seg ned og skal skrive, ja da blir det mye av det samme.
Jeg kan jo fortelle deg at ja, jeg var ute i helgen. Kosa meg og dansa/hufsa/hoppet rundt på garage. Ja, jammen datt jeg ikke rett i betongen med panna først også. Joda. Men så er det kanskje det eneste nye jeg kan skilte med. En ny kul i panna.
Så kan jeg si at det er en ny uke i praksis, og at når jeg måtte stå opp i dag tidlig så holdt jeg på å begynne å grine. For det er ikke godt å stå opp så tidlig. Men jeg har jo også klaget over dette med tidlige morgener i tidligere innlegg.
Og tilslutt kan jeg nevne at jeg skal på kor, denne mandagen som de forrige, og jeg gleder meg som et barn. Men nevnte jeg kanskje ikke dette forrige mandag også? Jo, det gjorde jeg ratt.

Jaja, man kan jo ikke forvente at hver uke skal være fullstendig annerledes enn den forrige.
Ikke vil jeg vel det heller. Jeg liker kontinuitet.
Det er en god ting for meg.
Jeg vet bare ikke om det er en god ting for bloggens innhold.

Kanskje slutte å bry seg så mye, og bare la det stå til.
Det gjelder vel for alt her i livet.

Tjohopp!