Veksling mellom helt tom og altfor full.

Tom som tannkremtuben snart kommer til og bli. Og flaska med spenol. Og hårsprayen. Igjen. Alltid hårspray. Ting som er særs kjedelig å kjøpe, men som man må ha. Spenol er forresten så billig at det er en fest å kjøpe. Åtte kroner. Ingenting som koster så lite lenger. Enn så lenge er det bare jeg som er tom, og jeg håper å kunne fylles opp igjen for under en tier i løpet av uka selv. Jeg vil ikke klage og mugne til bloggen, men idag er det det den er til for. Kanskje har jeg skrevet akkurat det samme før, jeg har hvertfall tenkt tanken jævlig mange ganger før, om at jeg har alltid har hatt det så bra, så når ting ikke er på topp så er alt bare dritt. Idag har det vært litt dritt, men silje har forbarmet seg over en patetisk sjel og sittet og trikket fra den ene til den andre siden av byen sammen med meg. Det virker beroligende.

Sola har knapt nok gått ned, men jeg har tenkt til å legge meg og sove på trass. Håper det fungerer.
Jo fortere jeg sovner, jo fortere er de kjedelige hverdagene over, og så blir det torsdag og helg og fri. Ja, vær så snill kom!

23 er det 9.primtallet. Hurra for meg.

La meg tidlig, tidlig igår. Typ halv ni, i håp om å kurere forkjølelsen. Våkner grytidlig idag, mer forkjølet enn noen sinne. Det er greit! Hvis det er sånn det skal være kommer jeg uansett til å kjøre en helt annen taktikk idag på bursdagsfesten. Jeg skal drikke meg ut av forkjølelsen i stor stil, og hoste bursdagsgjestene i fjeset. Hvem trenger såpebobler når jeg ler så snørrboblene står ut av nesa. Det er ikke pent, men hvem vil vel være det. Det er min dag i dag, og alle plikter å synes det er sjarmerende.

Har ikke tenkt så imponerende mange tanker rundt det å fylle 23. Jeg synes det klinger bra. Ålreit tall som jeg setter min lit til. Det 22. året har vært fantastisk, jeg håper vel egentlig det bare fortsetter i samme stil.

Nå skal jeg stå opp et kvarter før enn vanlig, fordi jeg har så mye bursdagsenergi. Jeg skal smile til meg selv i speilet, klappe meg litt på kinnet og så skal jeg lage meg en bursdagsfrokost.
Host host fra meg til meg, med ønsker om en god dag. Takk!

Gyllene tider...

Åh, for en kveld det var i går. For en kveld. Bursdagsfeiring i park, hjemmefest, mono og så smått alvorlige samtaler i natten på et springvann. Gode mennesker, stjernesprutere, krone-is, såpebobler, mislykkede grillspyd, hoppetau og strikk. Jeg ber ikke om annet. Evt. bedre engangsgrill, men det går greit. Jeg var lykkelig til langt på dag i dag. Og lo meg på vei hjem til Raufoss. Har sett både elgku og mann som hadde tisset i buksa. Det er gyllene tider på alle måter. Og til uka er det bare to dager i praksis. Resten fri. Hurra!

A pro på hurra. I morra er det jo denne dagen da. Og jeg må si; jeg elsker 17.mai! Men det er jo selvfølgelig fordi jeg er så jævlig glad i korps! I går stod jeg i prøverommet på cubus da jeg hørte skarptromme og trampende føtter. Kastet på meg klærne for å få et lite glimt av korpset som kom oppover Karl Johan. Det ligger hjertet mitt nær, jeg må si det. Kanskje litt for nær... Men sånn er det bare. Når jeg var liten pleide jeg sykle etter korpset når de hadde marsjøvelse, det har jeg gitt meg med. Mye fordi jeg ikke har sykkel, hvilket i dette tilfellet kanskje er like greit.

Uansett, jeg gleder meg nå til morgendagen. Bunaden får følge av rosa og blå neglelakk, og den eneste strømpebuksa jeg fant har raknet litt. Men det er greit. Litt personlighet trengs når det står 50 stykker vedsiden av deg i samme bunaden. Jada.

På kvelden blir det inn igjen til Oslo for å få litt næring til sjelen. Hipp hipp og hopp.

Narnia igjen... fordi det er så morsomt.

Okej, hvis dere fortsatt ikke har vært innom den her siden, som jeg forøvrig har linket til minst en gang før, så må dere hvertfall gå dit en tur nå. Eller gå rett inn på det jeg egentlig vil frem til her...

Frokostblandingshelvete.

Sånn "god morgen" frokostblanding er no drit. Hardt og sekt. Fysj.

Snart kommer Silje, og mens hun trikker seg bortover skal jeg sette en gjærdeig, for jeg må bake brød, hvilket faktisk er utrolig økonomisk gjort av meg. Og hvis jeg er riktig så rask på labben, så skal jeg vaske litt på rommet mitt også. Eller kanskje jeg skal utsette det til i morgen, for da har jeg ingen planer på kvelden, og da er det kjekt å ha litt å vaske på.

I dag har jeg forresten hatt litt sånn regresjon på gang.. Kari anno 1990. Må liksom pille på alt. Klippe litt på ting, stikke, rive og fikle.
Men det kan skje.

Hallo, roper jeg.

Ja, nå er jeg altså på Raufoss. Det er ikke så verst.
Selv om jeg jo har godt etablert frykt for å gå glipp av noe gøy som kanskje skjer i Oslo, så har jeg klart meg bra. Kjente kanskje et lite stikk av lengsel igår når jeg la meg halv elleve-ish, men men.
På fredag var jeg og så riksteateret sin oppsetning av Pan. Veldig fint, eller "litt spesielt" som det heter herover. De brukte bl.a musikken fra twin peaks, hvilket gledet Anne Marte og meg.

I går jobbet jeg hele dagen på sjukehuset, og på kvelden var det hjemmelaget veggispizza og rødvin.
Siden ble det skumbad, litt mer vin, sjokolade og "kvinne kjenn din kropp" før jeg gikk og la meg i den utrolig myke senga som føles litt som et lite rede.

Nå idag har jeg vært ute og gått i skauen med Marte. Fått luftet våre hormonelle sinn blant hvit og blå veis. Om en times tid begynner den lange seinvakta..

I morra må jeg ta et tog som går kvart på fem, for å rekke praksis til klokka åtte. Au!

Hva er dette? Jo dette er morsomt.

Skal vi se hva dagen egentlig har bestått av?

0615: Stå opp. Litt klam etter nattens strabaser. Dusj.
Frokost. Ett knekkebrød og en brødskive. Smøre niste. Kjedelig.
07.30: Kjøre bane til praksis. Trøtt. Sur.
08.00: Praksis. Fortsatt litt sur.
12.00: Lure seg unna veiledning og spise lunsj med Julie. Lurt.
Døtid... døtid. Sovner, våkner, dusjer litt mer.
17.00: Møte Mari og Silje. Kjøpe inn middagsmat. Fylte paprika. Bedre denne gangen enn sist gang (setning som blir repetert ca 20 ganger iløpet av kvelden).
Pjusk, lusk og sterkt etterlengtet nærhet. Litt Kåre & the cavemen, litt depeche mode, og litt turboneger. Pinneis fra first price. Mye doflyging. Tegne litt Noahs Ark på ryggen ryggen til Silje.
22.00: Mari og Silje drar. Mor ringer.
23.00: Blogge. Sove.

Liten endring...

Okej, kanskje ikke yndlingssang. Men fin er den. Det kan ingen ta i fra meg.

Nå regner det nå. I natt sov jeg ganske dårlig. Hadde en liten synshallusinasjon sånn i 4-tiden. Våknet av at jeg drømte at det kom en polakk inn i rommet, og når jeg åpnet øynene så så jeg helt klart en "person" som stod i rommet. Han var faktisk slående lik han dukke-dolmio-mannen i reklamen. Jeg ble egentlig ganske redd og lå med lyset og nrk alltid klassisk på en god stund for å roe meg litt ned. Sistnevnte ble værende på og det var ganske godt å sove til... Nå er jeg nok overtrøtt, og litt bekymret over egen sinnstilstand. Jaja. Vi får ta det som det kommer.

Cliffhanger

Hvor utrolig forløsende er det ikke å få svar på hva den nye yndlingssangen egentlig er...

Torsdag, fredag lørdag. Hviledag.

Ja, da ble det ikke riktig sånn som jeg sa, med å blogge litt hver dag. For plutselig var det søndag, og helgen har bare vært en lang rølpefest med litt søvn innimellom. Nå er jeg sliten, men glad.
Jeg kan jo begynne med torsdagen. Møtte Mari, Silje og Vera for å se Sons of liberty sin forestilling Pre Sang Real på sjokoladefabrikken. Det var veldig underholdene! Jeg har aldri sett de før, men når det hele startet med å tylle i seg store mengder vaniljesaus, sjokoladesaus og kirsebærkompott, for så å spytte og sprute det ut på hverandre, så var jeg solgt. Alt var stygt og grisete. Dorullnisser, oppblåsbare dukker og loff som sko. Hva er det ikke å like?

Etterpå dro vi på åpningen av Sosialen. Kanskje ikke helt som forventet, men det var jo fint og flott. For all del. Så ble det garage. Og nach... På det tidspunktet var jeg ganske mett av alt så jeg bestemte meg for å tusle hjem. Fikk ikke gått mange skrittene før jeg ga opp, og satte meg i taxi. Taxisjåføren som prøvde å leke hobbypsykolog forhørte meg om hvordan jeg hadde hatt det, og med mine noe mutte svar kunne han på slutten av turen konkludere med at "ja, men du ser jo ikke ut som no partyjente, så du bør kanskje bare holde deg hjemme..." Takk skal du faen meg ha. Det var den dagen.

Fredagen og 1.mai som det jo var bestod av parkhenging/ligging, på st.hanshaugen og en svært så vellykket vårfest i kollektivet. Når jeg et stykke ut på lørdag ettermiddag fikk krøket meg hjem fra Silje, var egentlig det å dra ut igjen uaktuelt. Hvertfall for folk som akter å høre på kroppens signaler om å ta det rolig. Men av frykt for å kanskje gå glipp av noe slepte jeg meg ut igjen i 10-tiden, og idag kan jeg ikke egentlig si jeg angrer på det. Det var gøy, og jeg brukte ingen penger, hvilket man alltid kan si seg fornøyd med.

Det var det. Nå burde jeg gjøre litt skole. Burde. Vi får se. Jeg skal hvertfall legge meg tidlig. Typ før sola går ned. Jeg velger utslitt fremfor uthvilt på en søndag. Lett.