tirsdag 24. august 2010

Kjære Grete...

Klokka er snart fem på morgenen her, og jeg vet snart ikke opp og ned på dagene...
I dag tenkte jeg... kanskje bloggen burde hete "kjære grete" for da har man liksom noen å skrive til. Det hadde vært fint. Ute regner det, og i dag når vi drakk øl og hadde skallepanne, så ble det mørkt nesten rundt ni, og det er tidlig. Jeg synes august har gått så fort. Og alle må høre på The Stills – Still In Love Song
Kanskje får man vondt i hjertet, men det er verdt det. I morgen skal jeg pakke sammen sommertøyet, men ikke stue det vekk, for jeg drar til varmere strøk, og jeg gruer meg til å fly oppe i luften, for jeg vet jeg ikke er ment til å gjøre det. Men det skal ikke hindre meg. Og kanskje drikker jeg litt vin, og da håper jeg alt føles lettere.

Nå vil jeg bare lukke igjen øynene og sove, men da blir det tirsdag, selv om det egentlig er det allerede... men hva kan man gjøre...
Anna Ternheim – Shoreline

hvordan kan man ikke gråte, eller nestengråte, eller ønske at man gråt, eller ha grått til denne sangen.

Av og til så vil jeg si mer her... men det føles som det er litt begrenset hvor mye rom hjertet kan få.