Klokka er snart fem på morgenen her, og jeg vet snart ikke opp og ned på dagene...
I dag tenkte jeg... kanskje bloggen burde hete "kjære grete" for da har man liksom noen å skrive til. Det hadde vært fint. Ute regner det, og i dag når vi drakk øl og hadde skallepanne, så ble det mørkt nesten rundt ni, og det er tidlig. Jeg synes august har gått så fort. Og alle må høre på The Stills – Still In Love Song
Kanskje får man vondt i hjertet, men det er verdt det. I morgen skal jeg pakke sammen sommertøyet, men ikke stue det vekk, for jeg drar til varmere strøk, og jeg gruer meg til å fly oppe i luften, for jeg vet jeg ikke er ment til å gjøre det. Men det skal ikke hindre meg. Og kanskje drikker jeg litt vin, og da håper jeg alt føles lettere.
Nå vil jeg bare lukke igjen øynene og sove, men da blir det tirsdag, selv om det egentlig er det allerede... men hva kan man gjøre...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Kjære Kari!
Så leit å høre at dere går mot mørkere og kaldere tider. Her, derimot, nærmer sommeren seg. Sola går ikke lenger ned kl 5, men klarer å holde seg til rundt halv 7, og det er deilig.
Det har vært en tung vinter i følge de lokale. Unormalt kaldt og vått. De vet naturligvis ikke helt hva de snakker om, da denne såkaldt tunge vinteren har holdt en gjennomsnittstemperatur på rundt 15-16 grader. Kaldt, my ass! Men skal innrømme at jeg hutrer og fryser som en ektefødt Aussie.
Så du skal til varmere strøk? Hvor har du tenkt deg hen?
Lykke til med flyreisen :)
Klem fra Grete
Legg inn en kommentar