November i bilder

Tur til København. Et lite knippe bilder fikk jeg da tatt før kamera tok kvelden.



Sjå på dessa! Det var nok her H.C. Andersen kom på at han skulle skrive om den stygge andungen.Det hender jeg gjør skolearbeid...

Her en dag var jeg med Mari på jobben. Det var ålreit. Jeg synes vi kosa oss i kjellern på Pax jeg.

Jobben min var å putte små brosjyrer ned i konvolutter. Siden jeg er så sabla effektiv fikk jeg masse tid til å lese "kvinne kjenn din kropp". Jeg lærte en hel del. Det var masse andre bøker der også.Torsdag tok jeg toget til gjøvik. Det var like kjedelig som det ser ut som.

Julekoselig.
Og aller sist var det mgp jr igår med Linda, rødvin og oro jaska beana.

Ja. Fin måned.

Lørdagsmorgen.

"Goder gaver vil je gi.
Gaver som kan varme lenge.
Noe alle folk kan trenge.
Varmer mer enn ord kan si.
Gode gaver vil je gi."

Synger Maj Britt for meg på lørdagsmorran. Det er koselig. Bare jeg får på meg fillene skal jeg sette snuta ut døra, og se om jeg ikke finner noen gode gaver. Men, været er ikke slik julehandelværet skal være. Det er trist og grått og vått.
Jeg har skrevet en liten huskelapp, for jeg blir så frustrert hvis jeg bare raver rundt i byen på måfå. Må ha litt struktur her. Det er ikke så lett å finne julegaver man tror folk virkelig kan sette pris på. Hvertfall når budsjettet er ganske så begrenset.
Sjøl skal jeg prøve å finne noe jeg kan bruke som adventstake.
Jeg sa jo at jeg skulle ta meg en tur på åhlens her om dagen, og det gjorde jeg. Men når jeg kom dit, så klarte jeg ikke bestemme meg for hva jeg egentlig trengte, og hva som passet inn. Så da kjøpte jeg ingenting. Dessuten er det så mye julegreier som er så stort og ruvende, og på det lille rommet her blir det seende litt rart ut.

Ja. Adjø da.

ELLEr ikke.

Tenkte egentlig jeg skulle skrive om hvor latterlig jeg synes kåringen av "norges mest sexy mann" i dette nummeret av Elle er.

Men jeg gidder ikke.

Istede skal jeg se på Berserk. Mye mer sexy med uvaska sjømenn i norvestpassasjen.

Joy! to you and meeee...

Jeg har tjuvstarta litt jeg. Kunne bare ikke holde meg lenger.. Jeg bare måtte sette på Merry Christmas med Mariah Carey! Det er så flott! Det er så alt for mye! Jeg må bare bruke en hel haug med utropstegn for å uttrykke min begreistring! Joy to the world!!!!

Jeg veit det ikke har bikka desember, men jaggu nærmer det seg og nå da! Jeg trur sannelig jeg må julepynte litt her jeg. Tror jeg skal kjøpe meg en juleglede. De er så fine synes jeg. Liker de litt bedre enn julestjernene. De er jo rosa, men det er fint det! Og etterpå må jeg ned og kjøpe noen pepperkaker. Og litt julepynt ellers skulle jeg også ha. Noen julekuler kanskje, og en sånn adventstake. Hm hm hm.. Lurer på om jeg ikke rett og slett skal ta meg en liten tur ned på Åhlens nå jeg.. Har ikke noe å forsømme med det vel?

haha, se her. Dette er både litt fælt og fint. Fikk litt blandede følelser nå gitt.

Maria og José

Om natten sitter han foran Marias trommehinne og spiller cello...

På varme sommernetter smører han seg matpakke og tar lange sykkelturer på Marias kropp...


Verdens vakreste bok er skrevet av Erlend Loe og har illustrasjoner av Kim Hiortøy.
Kjøp den eller lån den av meg. Bare sørg for å få lest og sett den.

Navnedag

Idag har jeg og alle andre de godt voksne damene som heter Kari navnedag. Det er flott! Egentlig så pleier jeg å glemme det, men ikke i år. Å nei. I år skal jeg sørge for å lære dere litt om dette folkekjære navnet.

Kari

Visstnok en kortform av navnet Katarina.. Jeg velger å tro at Katarina er en langform av navnet Kari. Senere ble visstnok navnet knyttet til det greske ordet Katharos som betyr ren. Altså betyr Kari ren. Hah!



På Wikipedia sier de at Kari er et svært vanlig navn i Norge, men ikke så mye alle andre steder.
Nei. Det er nok sant.

Men! Navnet dukket opp allerede på 1500-tallet, og sikkert før det også. Det var jo ikke så godt med dokumentering på den tida. På 1700-tallet derimot var det et av de mest populære døpenavnene.

Og det var sikkert noen udøpte hedningbarn som het det også. Gud forby!

Kari lå forøvrig på navnetoppen i etterkrigsårene, og i 2006 var Kari det mest brukte navnet etter Anne og Inger.

I vårt kjære naboland Suomi er Kari et mannsnavn! Hos dem betyr navnet velsignet. Og jeg mente jeg hørte noen sa at det betydde bjørn. Men det er mulig det bare var løse rykter.

Baklengs er Kari? Irak.


Noen andre, og litt mer kjente Karir er:

Banjo-Kari

Kari (uten en) Traa

KaRi Bræmnæs!

Kari Hotakainen... ?

En riktig fin gjeng jeg er stolt av å dele navn med. For selv om jeg gjerne ville hete noe mer eksotisk før, så er jeg glad jeg ikke heter Rosa Mirabella den dag idag. Kari og jeg er som skapt for hverandre. Som fot i hose. Så takk for det, far.

Når selvstendigheten kommer krypende...

Vel tilbake i det lille sneglehuset jeg kaller mitt hjem sitter jeg og funderer litt på egen utvikling...
Jeg har jo som sikkert mange vet alltid vært en utrolig hjemkjær person. I 19 år levde jeg vel mer eller mindre som en parasitt på mor og far. For meg var overnatting på skolen en prøvelse, selv om jeg bodde 200m unna.. Leirskole i 7.klasse var et mareritt uten sidestykke. Det føltes som ufortjent straff etter 6 års skolegang. Jeg ringte hjem med klumpen i halsen så ofte jeg kunne. Telefonkiosken på Runde skodde seg på gråtende barn med hjemlengsel...

Heldigvis kommer selvstendigheten snikende enten man vil eller ei. Helt umerkelig sprer den seg ut og tar mer og mer plass. Men å flytte for seg selv? Jeg tenkte at nå kommer ting aldri til å bli det samme igjen. Når jeg er hjemme hos mor eller hjemme hos far kommer jeg alltid til å være på besøk, en tilfeldig gjest, for nå har jeg flyttet ut. For godt. For resten av livet. Barndommen er offisielt over. Jeg blir helt trist av å tenke på det. Men så blir jeg glad igjen for jeg vet at det er feil. Eller, det er ikke feil at barndommen er over, for det er den definitivt. Og takk og lov for det. Det er flott å være barn, men jeg tror jeg setter en knapp eller 4 på voksenlivet. Jeg elsker å være i tjueårene. Jeg gleder meg til å fylle tredve, og jeg gleder meg til å fylle hvert eneste år frem til jeg dør.
Man er ikke gjest når man kommer hjem til sine foreldre, og man er ikke for alltid overlatt til seg selv. Man får på en måte i pose og sekk. Et hjem med omsorg hvor man kan slippe skuldrene og bare være liten og avhengig, og et liv der man må være selvstendig, ta avgjørelser og konsekvensene for det man holder på med. Og selv om det kan være noe dritt, så er det litt ålreit også.

Når man er liten så gleder man seg til og bli voksen, for da kan man hoppe i senga, være våken hele natta og spise godteri til frokost. Det er fantastisk. Og selv om jeg ikke gjør det så veldig ofte, så er det jo ikke fordi jeg ikke kan, for det kan jeg vel. Men fordi jeg ikke vil.
I stede vil jeg spise knekkebrød med gulost. Jeg vil re opp senga før jeg går på skolen, sånn at det skal se hyggelig og ordentlig ut når jeg kommer hjem. Jeg vil legge meg klokka 10, fordi jeg liker å sove og være uthvilt. Og selv om Kari 7år sikkert slenger hue i veggen og griner over mitt kjedelige liv, så sier jeg bare: - Gå og legg deg Kari, du veit ikke hva du snakker om!

Det er godt å komme hjem til mor og far. Jeg er kjempeglad for det. Men det er jaggu godt å komme hjem igjen til sitt eget lille rede også!

Greetings

Nå er det lørdagskveld på Raufoss, og det er deilig!
Deilig å bare sitte inne i varmen og høre knitringen fra ovnen og barne-tv i bakgrunnen.
Akkurat som alle lørdagskveldene var i barndommen!
Ute er det et par minusgrader, litt snø, veldig mørkt og stjerneklart.

Idag har jeg vært på ting & tøy. Det er vel litt sånn bygdenorges svar på Fretex... Jeg har hvertfall aldri sett butikken i Oslo. Uansett. Det er så morsomt. Billig, med ganske bra utvalg. Jeg vil si det er et stykke mellom godbitene, det blir litt mye utvasket Kappahl, men av og til så kan man være heldig. Og man slipper trendmafiaen som går rundt og leter opp fansy plagg som de senere selger til overpris i en eller annen vintagebutikk.
Jeg fikk kjøpt meg en blomstrete skjorte, en fløyelsjakke-sak og et fløyelssett som jeg tenker fikse og ordne litt på. Jeg har alltid veldig høye tanker om at jeg skal klare å lage de flotteste kreasjoner ut av ingenting. Men det ender somregel med et eller annet litt pussig antrekk som ikke blir brukt. Jaja. Det er lov å prøve seg.


I går var jeg på pub'en og så Rockettothesky sammen med søster.
Jeg sier bare: -Halleluja!

I morra vet jeg ikke riktig hva jeg skal ta meg til, men nå skal jeg bli med pappa på butikken.

Traust.

Jeg gleder meg til å komme hjem og forhåpentligvis finne laderen til kameraet, for det begynner å bli særdeles kjedelig å ikke kunne dokumtere litt med bilder. Det ene trauste innlegget etter det andre. Men jeg lover andre boller. Jeg skal hvertfall prøve.

Siden vi har prosjekt på skolen, så må jeg innrømme at det blir litt dautid innimellom. Idag når jeg våknet hadde jeg egentlig ingenting på tapetet, så da er det bare å sette igang, og finne på noe.
Slik ble dagen:

-Klokka 10 spiser jeg frokost og hører på radioresepsjonen.
- Når det er ferdig i 12-tiden fikser jeg og ordner meg.
- Så syr jeg linningen på et skjørt som har blitt forsømt en stund. Det ble mislykket. Heldigvis for meg liker jeg at ting er litt snodig, så det kan godt funke. ikke bruker jeg det så ofte heller.
-Så tegner jeg og maler litt, og oppdager at vanlig vannfarger fra et godt gammeldags penol-malerskrin virkelig er saker. Det var så gøy! Den lille stunda det varte. Jeg mister tålmodigheten ganske fort.
-Så går jeg og sjekker postkassa, og der har jeg jammen fått sim-kort! Yes, tenker jeg. Nå blir det orden i sakene her. Jeg setter meg ned for å se om kanskje den gamle samsungen lever. Det gjør den selvfølgelig ikke.
-Så går brannalarmen. Noen i en annen del av bygget har glemt en kjele på komfyren. jaja.
-Så møter jeg Vilde som kommer med telefon til meg. Den fungerer! Men. Jeg får visst pin-koden i et annet brev, en annen gang i fremtiden. Senest 2.12.08 stod det. Flott...
-Så ble det suppe med Vilde og litt mere maling
-Et par timer går med til jeg vet ikke hva.
-Så møter jeg Mari på meny og vi går hjem til hu og lager en knakende god risotto, ser på alskens tv-programmer og spiser oss litt fordervet. Som vanlig.

Ganske bra til å være en tirsdag som i utgangspunktet var totalt innholdsløs.

Novembersøndag

Jeg sitter i senga som vanlig, og prøver å knote sammen et lite innlegg. Jeg har nylig spist noen svært store og lange druer. Vi snakker på størrelse med en tommel. Det skal jo ikke være nødvendig å ta to biter liksom, men det var nesten sånn.

I dag hører jeg på Grand island - love in decay igjen og igjen, og jeg føler sterkt at:

Det er vår i oslo. Mai. Nesten sommer, men ikke riktig ennå. Fortsatt må man ha på seg jakke når kvelden kommer, og nettene er mørke. Om dagen ligger man i en park og ser opp på en himmel som aldri har vært blåere enn akkurat idag. Kanskje har man snart eksamen, og skolebøkene ligger der foran en, men det er mye bedre å bare legge hodet ned i gresset og hvile ut litt ut fra dagen før. Om kvelden setter man seg opp med en brent grillpølse i den ene hånden og en litt lunken øl i den andre. Så venter man på at mørket skal komme og diverse sprell skal utføres.

Sånn ser og føles hvertfall denne sangen for meg. Kanskje dere føler noe annet. Om jeg klager på vinteren i Oslo, så er det ingenting å si på våren her. Det er faktisk få ting som slår oslovår. Kanskje noen mener at oslosommer er mer riktig, men jeg er jo lite her om sommeren, så det må bli vår for min del. Nå ble det kanskje litt idyllisert her. Men når jeg en søndag i november tenker tilbake er det bare dette jeg husker. Og det er jo ikke verst.
Til uka skal jeg hjem til Raufoss en tur, og jeg gleder meg til å se snøen. Faktisk. Og familien. Selvfølgelig.

Men nå, nå skal jeg gå og lage chili con carne.

Lørdagskveld.

Har krølla meg oppi senge, med grevens pærecider, carola og Charlotte perrelli på you tube. Jeg skal si deg det er fest på rom 309 i kveld! Wuuu! Nå skal jeg bare fikse og ordne litt på fasaden, og så skal jeg sette snuta ut.

Idag har jeg sydd et skjørt. Det ble litt sånn på halv 12, men helt akseptabelt. Det er svart, har høy linning, og står litt sånn ut.
Ellers har jeg prøvd å rusle litt i byen med Julie (noe som er litt vanskelig når du ikke er inneforstått med begrepet rusle!). Jeg kjøpte meg en glidlås og en scones. Julie kjøpte mange flere ting og brukte mange fler penger. Jeg var flink. Hah!

Livet uten telefon føles litt angstfylt, og det er rart hvor utrolig avhengig man er av det. Jeg kan ikke unngå å tenke på hva man måtte gjøre når man bodde på hybel før. Hadde alle hustelefon, eller måtte jeg ha gått ut til telefonkiosken på hjørnet når jeg skulle ringe hjem?

Har ikke tid til å sitte å grunne over dette. Nå er det på tide å begynne å kle seg ut.

Ha en fin kveld!

Dagen idag er ingen god dag.

Så la oss fokusere på gårsdagen istede.

Da var det nemlig fagkonferanse med norsk sykepleieforbund. Vi fikk høre flinke og inspirerende mennesker snakke, og det var flott, rørende, engasjerende og ja. Rett og slett bra. Også fikk vi gratis rundstykke og jus fra godt brød, Silje. Jeg var, etter å ha blitt tvunget av min samboer, frivillig, sammen med Linda. Satt og registrerte mennesker som kom. Vi delte ut skriveblokk, notatblokk, kulepenn, kondomer og liten lommelykt. Alt sånt man trenger for å få en vellykket konferanse. Som takk for hjelpa fikk vi være med og spise kjøtt. Gratis kjøtt. Det var hyggelig. Etterpå var det fest, med stand-up som nesten ingen hørte på, og politistudenter. Jeg ble litt bekymret med tanke på at det er disse unge, fulle og i stor grad usympatiske mennene som skal passe på der ute i det ganske land. Hm. Jeg sa det til en, og da ble han sur. Pyse. Han prøvde å si at de var jo helt vanlige mennesker de også. Men det var ikke det jeg ville høre. Nesten alle hadde forøvrig rutete skjorte. Det var snodig å se på. Så danset jeg litt boogie woogie før vi dro ut på garage og så hjem. Når jeg kom hjem fant jeg ikke nøkkelkortet mitt. Heldigvis bor jeg ikke einsam her, så jeg fikk sove inne hos Vilde. I dag tidlig fant jeg ikke telefonen heller. Så nå har jeg isolert meg her inne på rommet mitt. Og det er faktisk ganske godt! Som et lyspunkt fikk jeg tre cd'er i posten. Det var Sonic Youth; Goo og Dirty og Refused (hvis du lurte Anne Marte. Og det er jeg sikker på at du gjorde). Det jeg til nå har funnet mest stimulerende er å klusse på paint. Det er nesten litt som meditasjon tror jeg. Tankene er alle steder og ingen steder. Og man kan bare være så apatisk som man vil. Det er deilig.

Vakkert? Det gjorde hvertfall godt i sjela, og det er jo det viktigste.

Til deg!

Oktober i bilder

Jeg er den første til å si meg enig i at en blogg med nesten bare tekst er dritkjedelig. Og det er ikke lenge før denne bloggen føyer seg inn i rekken av blablabla. Siden kameraet er tomt for batteri og batteriladeren er nowhere to find så blir det litt dårlig med dokumentering. Men vi får bruke det vi har. En liten oppsummering av oktober i bilder kjem her:

En kveld med vafler


En ettermiddag med trivelig vær


En krukke med godterikuler på grynerløkka


En kveld med livsglede for eldre i fine ullern kirke


Våte blader på trikkestoppen


Rødkløver på nattbordet


Sykkel på tv-bordet


Ølskjenking på oktoberfest


Det kan jo se ut som jeg ferdes mest på egenhånd, men det har nok hent det har vært folk til stede som sikkert kunne vært med på bildene. Men jeg gjorde ikke det den gangen her.

Tror vi skal gjøre det til en fast tradisjon og oppsummere litt etter at måneden er omme. Jeg skal prøve å huske på det.

Fyttirakkern

Har akkurat helt kokende vann på foten. 3 små blemmer har jeg fått. Jeg vet jo at jeg skulle tatt vann på det. Men æsj. Jeg drev liksom på kjøkkenet og styrte og ordna, så da gadd jeg ikke. Men au, nå tror jeg kanskje jeg må gjøre det fordet. Selv om det kanskje er litt for seint.

Sånn. En smule bedre ble det vel. Jeg har ikke noe spesielt å meddele egentlig. Bra jeg brant meg litt, for da hadde jeg en unnskyldning for å skrive. Har nettopp spist et par biter lakris, og nå tenkte jeg jeg skulle prøve å gjøre litt skolearbeid. Eller så hadde jeg noen flyktige tanker om å dra på trening. Men nå har jeg jo vondt i foten... Det var jo veldig synd.

Er det noen andre som har noe på hjertet da?

Til de som syntes jesussangen var kjedelig og er stressa for eksamen

De kan høre på denne, som er litt mer livlig. http://www.youtube.com/watch?v=K8MkVIe9xGc Hvis de har tid vel og merke.

Tatovering

Jeg har lyst på det jeg. Og ikke en sånn liten puslete en. Det er ikke min greie. Hvis jeg først skal ha så skal den sitte på overarmen, være stor, ruvende og fargerik. En skikkelig old school tattoo. Med pin-up dame, kirsebær, anker, hjerte og hodeskalle, roser og litt skrift. Kanskje ikke alt sammen. Men et utvalg. En stund ville jeg at det skulle stå "rock'n'roll fiskeboll"...

Jeg vet ikke jeg.. Kan man være dame og ha en pin-up dame på armen? Eller er det litt snodig. De er jo så fine, men ja. Nei. Denne kan du forresten kjøpe på amazon.com til meg til jul. Så kan jeg gi det et forsøk.
Eller kanskje dette er noe for meg.
Men de er jo litt små, så jeg måtte hatt noe i tillegg! Noen kirsebærblomster kanskje...


Kanskje jeg skal ha en yrkesrettet en...


Nei, det tror jeg ikke.
Jeg håper virkelig jeg tar motet til meg en gang i fremtiden. Og det derre tullet med at når man blir gammel så ser det så rart ut, så vil jeg bare si at gamle kropper ser litt rare ut uansett. Så en tattis fra eller til tror jeg ikke spiller så stor rolle.

Jeg er trøtt

Og nå skal jeg sove. Litt kvalm egentlig... men. Jeg hører på denne sangen, som er noe av det vakreste jeg har hørt på lenge. Når jeg lå på mitt lille hotellrom i sverige så jeg på en dokumentar om David Sandström... han slo meg som en fantastisk fyr. Lytt til denne låten, og bare drøm dere vekk...http://www.youtube.com/watch?v=FyFfXyY0xdU

Jeg fortsetter innlegget fra isted jeg. Må rette litt på saker og ting. Var jo ikke i sverige jeg så dokumentaren. Nei. Det var i København. Men denne Sandström, han som er med og synger på referenget, han som står og rister urytmisk på hånden, han er svensk. Og det var altså han programmet handlet om. Og om hvordan han flyttet fra byen og ut på den svenske landsbygda. Og litt om morfaren hans som hang seg, og om hans fasinasjon for den svenske forfatteren Sara Lidman. Han er eks trommis i punkbandet Refused, og vokalist i bandet Overdrive. Begge høres veldig bra ut, og er verdt å sjekke ut. De ligger jo i "margen" når dere først hører denne låta. Han var en pussig skrue. Men det liker jeg jo. Og selv om tittelen på sangen jeg ber dere høre på kanskje føles litt skremmende for noen av dere, så synes jeg ikke dere skal henge dere så mye opp i det. Vakkert er vakkert. Det er en svensk versjon av det amerikanske bandet Wilco sin låt. Den er også fin. Men denne er litt mer... Ett eller annet.

Kari kan sutre og klage.

Jeg kjeder meg. Jeg sitter på hovedbanegården, som det heter her til lands og venter på bussen, som jeg gruer meg til å gå til. Som i de fleste byer er ikke området rundt jernbanestasjonene veldig trivelig. I dag tidlig når jeg skulle lete opp bussholdeplassen gikk jeg forbi en mann som var klar til å sette en sprøyte. Og da var det sol og blå himmel. Men nå, nå er det mørkt. og hvis de driver med slike ting i dagslys, kan jeg bare forestille meg hva de driver ned når sola har gått ned. Jeg vet jo at jeg bekymrer meg unødvendig mye, for det går jo som regel bra. Men jeg kan ikke noe for det. Det er ALLTID noe å bekymre seg for. Litt slitsomt, men jeg begynner å bli ganske vant til det. Har jo vært mer eller mindre angstfylt hele livet.
Ellers kan jeg fortelle at jeg er sulten, og jeg lurer på om jeg skal gå ut til en av de små pølsebodene som står over hele byen. Jans pølser, og Mettes pølser og morfars pølser. Det er egentlig litt hyggelig. Men jeg synes folk som spiser pølse alene ser litt teite ut. Så jeg får se hva jeg gjør.
Er utslitt i beina, og har litt vondt i ryggen. Dessuten er jeg trøtt, for hotellrommet, "hotellrommet", jeg lå på var knøttlite, med gulv som knirket, og det samme gjorde den lille harde enkeltsengen. Folk smalt i dører, og jeg var redd for at noen plutselig skulle komme inn på rommet, selv om jeg egentlig visste at man trengte kort for å klare det. Doen lå på gangen, og det samme gjorde dusjen, så jeg turte ikke dusje, og har derfor fett hår. Men jeg har en fin leopardlue som skjuler det. og det var en vask på det bittelille rommet.
kameraet mitt tok kvelden en av de første dagene, så jeg har ikke så mange bilder jeg kan vise dere. men så fort jeg får ladet det opp igjen så kan dere få se noe. Jeg vet forresten ikke hvor batteriladeren er heller.
Jeg er framme kvart på seks i morratidlig. Da har sikkert ikke kollektivtraffiken begynt å gå, så jeg må kanskje ta taxi hjem. Og hvis de fortsatt har helgetakst, så blir det her rett dyrt. Jeg kan jo gå. Men så tidlig på morran er det mørkt, og det er sikkert noen skumle mennesker ute på farten, og jeg tør ikke gå trondheimsveien da. Altså kan dette bli en rett dyr tur hjem. Forresten så bekymrer jeg meg også for at jeg mangler billett til bussen, og at det nr. jeg har fått og skal vise frem ikke holder. Men jeg håper det gjør det. Hvis ikke kommer jeg meg aldri hjem. Da tror jeg jeg begynner å grine.

Nå, akkurat nå

...sitter jeg på skolen og venter på å sette igang med skolearbeidet. Ute er det gråblått og veldig blåsete, så idag tok vi bussen til skolen. vanligvis går vi frem og tilbake, og det tar ca 1 time hver vei. Altså en brukbar gåtur. Men det er mye fint å se på, så det er bare trivelig. Skulle gjerne hatt en sykkel da. Danskene er veldig flinke til å sykle og har masse flott sykkelutstyr. Noen har sykkelhjelm formet som en hatt, særlig eldre damer kanskje, mens de aller fleste sykler uten. Og det vet vi jo alle ikke er så veldig lurt. Noen har kurv på sykkelen sin med blomster på! Det er fint det. Noen har barna, eller hunden i en kasse foran, mens andre har de i en vogn bak. Det er nok smak og behag. Uansett, poenget er at de sykler og sykler. Fort. Og de er så flinke med regler. De veiver og vinker, og rekker ut hånden når de svinger. Det ser veldig flott ut.

Ellers ser jeg svaner hver dag, og jeg har kjøpt meg mange ting for mange penger.

Nå skal vi begynne å jobbe!

i'm aaaalright!

Etter en timer med litt hjertebank og svetting i håndflatene kom jeg fram til københavn! takk og lov! Ba en liten bønn, og jeg regner med den har litt større gjennomslagskraft når jeg faktisk var i området sjøl. Det er så fint her. Og jeg føler meg litt hjemme selv om jeg slettes ikke er det. jeg skal ikke skrive så mye nå, for jeg har bare 20min på meg, og jeg skal poste et innlegg til! tjohei!
Til vi sees igjen! Peace out!

Snart presidentvalg... endelig

I forsøk på å være litt politisk interessert poster jeg dette innlegget nå, selv om det egentlig burde kommet på tirsdag.. Jeg gleder meg til denne mannen samler sammen pikkpakket sitt og drar hjem. Det er sikkert noen som savner han der hjemme. Jeg er nemlig i den tro at han er en skikkelig ålreit kar, som f.eks nabo.. Men president a gitt. Var vel litt skivebom akkurat der.


Så vil jeg anbefale dere å ta en titt på denne fine snutten her. Klarer fortsatt ikke sette youtube-filmen rett inn, så dere må nok klikke på linken.

http://www.youtube.com/watch?v=gLCZG-nE6Nk

Jeg setter pengene mine på denne karen!

No fær eg!

I morra setter jeg snuta mot København! Jeg hater å fly, og med holdningen; dette blir kanskje siste gangen dere hører fra meg, skriver jeg et lite avskjedsinnlegg.
Grunnen til at jeg ofrer livet er at jeg skal på intensivkurs i regi av sykepleien. Ivrige studenter fra norden + meg, skal skrive litt om viktige tema som rus, seksualitet, selvmord og overvekt. Jeg satser på at det blir en suksess, og skal prøve å blogge litt om hva som foregår mens jeg er borte. Men jeg vet ikke riktig om det finnes verken tid eller trådløst nett nok til å få ned noe fornuftig. Hvis dere ikke hører noe, så må dere komme tilbake på søndag, for da kommer jeg hjem. Håper jeg. Jeg tar bussen tilbake da. Og det hadde jo vært veldig ironisk om den kræsjet, og jeg døde på en slik måte. Men allikevel. Jeg vil heller dø i buss enn fly. Har aldri likt ting som går fort nedover, som berg og dalbaner, slalom, styrtende fly osv.

So long, farwell, auf wiedersen adiue!