Kari kan sutre og klage.

Jeg kjeder meg. Jeg sitter på hovedbanegården, som det heter her til lands og venter på bussen, som jeg gruer meg til å gå til. Som i de fleste byer er ikke området rundt jernbanestasjonene veldig trivelig. I dag tidlig når jeg skulle lete opp bussholdeplassen gikk jeg forbi en mann som var klar til å sette en sprøyte. Og da var det sol og blå himmel. Men nå, nå er det mørkt. og hvis de driver med slike ting i dagslys, kan jeg bare forestille meg hva de driver ned når sola har gått ned. Jeg vet jo at jeg bekymrer meg unødvendig mye, for det går jo som regel bra. Men jeg kan ikke noe for det. Det er ALLTID noe å bekymre seg for. Litt slitsomt, men jeg begynner å bli ganske vant til det. Har jo vært mer eller mindre angstfylt hele livet.
Ellers kan jeg fortelle at jeg er sulten, og jeg lurer på om jeg skal gå ut til en av de små pølsebodene som står over hele byen. Jans pølser, og Mettes pølser og morfars pølser. Det er egentlig litt hyggelig. Men jeg synes folk som spiser pølse alene ser litt teite ut. Så jeg får se hva jeg gjør.
Er utslitt i beina, og har litt vondt i ryggen. Dessuten er jeg trøtt, for hotellrommet, "hotellrommet", jeg lå på var knøttlite, med gulv som knirket, og det samme gjorde den lille harde enkeltsengen. Folk smalt i dører, og jeg var redd for at noen plutselig skulle komme inn på rommet, selv om jeg egentlig visste at man trengte kort for å klare det. Doen lå på gangen, og det samme gjorde dusjen, så jeg turte ikke dusje, og har derfor fett hår. Men jeg har en fin leopardlue som skjuler det. og det var en vask på det bittelille rommet.
kameraet mitt tok kvelden en av de første dagene, så jeg har ikke så mange bilder jeg kan vise dere. men så fort jeg får ladet det opp igjen så kan dere få se noe. Jeg vet forresten ikke hvor batteriladeren er heller.
Jeg er framme kvart på seks i morratidlig. Da har sikkert ikke kollektivtraffiken begynt å gå, så jeg må kanskje ta taxi hjem. Og hvis de fortsatt har helgetakst, så blir det her rett dyrt. Jeg kan jo gå. Men så tidlig på morran er det mørkt, og det er sikkert noen skumle mennesker ute på farten, og jeg tør ikke gå trondheimsveien da. Altså kan dette bli en rett dyr tur hjem. Forresten så bekymrer jeg meg også for at jeg mangler billett til bussen, og at det nr. jeg har fått og skal vise frem ikke holder. Men jeg håper det gjør det. Hvis ikke kommer jeg meg aldri hjem. Da tror jeg jeg begynner å grine.