Dagen idag er ingen god dag.

Så la oss fokusere på gårsdagen istede.

Da var det nemlig fagkonferanse med norsk sykepleieforbund. Vi fikk høre flinke og inspirerende mennesker snakke, og det var flott, rørende, engasjerende og ja. Rett og slett bra. Også fikk vi gratis rundstykke og jus fra godt brød, Silje. Jeg var, etter å ha blitt tvunget av min samboer, frivillig, sammen med Linda. Satt og registrerte mennesker som kom. Vi delte ut skriveblokk, notatblokk, kulepenn, kondomer og liten lommelykt. Alt sånt man trenger for å få en vellykket konferanse. Som takk for hjelpa fikk vi være med og spise kjøtt. Gratis kjøtt. Det var hyggelig. Etterpå var det fest, med stand-up som nesten ingen hørte på, og politistudenter. Jeg ble litt bekymret med tanke på at det er disse unge, fulle og i stor grad usympatiske mennene som skal passe på der ute i det ganske land. Hm. Jeg sa det til en, og da ble han sur. Pyse. Han prøvde å si at de var jo helt vanlige mennesker de også. Men det var ikke det jeg ville høre. Nesten alle hadde forøvrig rutete skjorte. Det var snodig å se på. Så danset jeg litt boogie woogie før vi dro ut på garage og så hjem. Når jeg kom hjem fant jeg ikke nøkkelkortet mitt. Heldigvis bor jeg ikke einsam her, så jeg fikk sove inne hos Vilde. I dag tidlig fant jeg ikke telefonen heller. Så nå har jeg isolert meg her inne på rommet mitt. Og det er faktisk ganske godt! Som et lyspunkt fikk jeg tre cd'er i posten. Det var Sonic Youth; Goo og Dirty og Refused (hvis du lurte Anne Marte. Og det er jeg sikker på at du gjorde). Det jeg til nå har funnet mest stimulerende er å klusse på paint. Det er nesten litt som meditasjon tror jeg. Tankene er alle steder og ingen steder. Og man kan bare være så apatisk som man vil. Det er deilig.

Vakkert? Det gjorde hvertfall godt i sjela, og det er jo det viktigste.