A softer world 2

A softer world 1

Juleferie?

Det kan virke litt som om jeg har tatt juleferie. Jeg tror kanskje jeg har det. For en stund... Plutselig var det bare jul. Det er gått så fort som svisj og svusj. Det var jo akkurat slutten av November, og jeg følte jeg tjuvstartet litt når jeg satte på julemusikk, og ville lage julekort. Men jeg har ikke fått laget noen kort ennå! Hva skjedde? Neimen om jeg vet. Tiden bare rant bort (på en elv av øl?).
Jeg tror jeg er ferdig med alle gavene, men det er ennå litt småting som må fikses og ordnes.
Uansett det er så deilig å komme hjem til snø og ro og fred, og vekk fra Oslomaset for en stund. Nå kan jeg slappe av. Klokka er bare 8, men jeg håper den blir litt mer fort, så jeg kan gå å legge meg. Har lyst til å sovne tidlig så jeg kan få maksimalt ut av morgendagen.
Godnatt, raringer.

Tirsdag

Sitter her med en sovende Guro ved min side. Det kommer mer og mindre lystige julesanger ut fra mr. Sufjan Stevens, og jeg tror jeg omsider kan si meg ferdig med semesteroppgaven. Ute er det ruskevær. Sikkert noe Guro har dratt med seg over fjellet fra Bergen. Det begynner å bli mørkt, selv om klokka bare er 3. Egentlig har det vært mørkt mer eller mindre i hele dag. Det er koselig når man vet man ikke behøver å gå ut, og bare kan ligge mellom puter og dyner.
Jeg gleder meg til i kveld for da skal vi spise grøt med mandel i før vi skal en tur ut. Fint og flott!
Hm, jeg har ikke egentlig så mye mer på hjertet.
Jeg er glad for at den ene etter den andre setter snuta hjem igjen nå. Det er mange det er godt å se igjen.

Hvis vannet har kommet tilbake, skal jeg ta meg en dusj.

semesteroppgaver er djevelens verk.

Jeg sitter og stanger hodet i veggen! Jeg klarer ikke reflektere. Jeg orker ikke å sitte og lete etter teori, for å underbygge svadaet jeg trykker ut av meg. Jeg vil bare ha juleferie! Det er alt jeg ber om. Jeg håper kunnskapen skal komme sigende utover kvelden. Det er lov å håpe!

Fredag idag, Torsdag igår.

I dag har jeg jobbet litt på pax igjen. Det var koselig det og jeg fikk en lussekatt! Det smaker ganske rart det, synes jeg. Men det er vel safranen som er hele poenget, og fargen er jo fin. Det skal de ha. Lussekattene. Ellers pakket jeg bøker i esker, og hørte på radioresepsjonen på podcast. Passet meg veldig bra. Til middag har jeg laget det som kanskje topper som en av mine yndlingsretter, og det er spagetti med pesto, rukola, små tomater og reker. Det tar kanskje 10min å lage og er verdt å prøve hvis du liker alle ingrediensene. Nam.
Nå er jeg så trøtt og sliten som jeg ikke har vært på lenge. Det er egentlig ganske deilig. Særlig når man vet at man bare kan ligge på senga og se på tv til øya sklir igjen, for så å våkne akkurat når man vil dagen etter. Nå ser jeg Bjørn Eidsvåg som vrikker på den store prestekroppen sin og synge "eg er bare en mann". Ufint.

I går ble vi omsider ferdig med 8 ukers prosjekt på skola. Godt, godt godt! Jeg har lært en hel del om tvangsekteskap, og kan si så mye som at det ikke er å anbefale. Nei fysj. I går kveld feiret jeg med Silje og Camilla at vi aldri mer skal ha prosjektpraksis. Camilla feiret litt sjøl om hu ikke har hatt praksis. Det må være lov det. Moro var det.


Denne lille tassen var ute og gikk med eieren sin. Han ville nok heller være med oss.


Mørkt var det. Ikke så veldig stormfullt.


Slik oppførsel tror jeg ikke blir satt pris på på Oasen.


Jeg er hvertfall svært kritisk. Nesten litt gråtkvalt ser jeg.


Og så kom det en bil rett imot oss.


Nå skal jeg se på nytt på nytt der Anne Marit Jakobsen skal være med ser jeg, og hu er en av de morsomste damene jeg veit! Så bra for meg.
Ha en fin fredag!

Semesteroppgave vs. iPod

Idag har jeg kjøpt en stor julegave til meg sjøl...


Wow, sier du?
Det kan du godt si. Jeg wow'er litt sjøl, for jeg er ikke egentlig så interessert i sånne elektroniske saker. Men den er jo smått fantastisk. Det er plass til ca. 30 000 sanger og jeg fyller bare opp en brøkdel. Håper den varer i all evighet!
Hadde egentlig bestemt meg for å komme et stykke på veg med semesteroppgaven idag. Men da jeg fikk denne mellom hendene føltes plutselig alt annet mindre viktig. Jeg kan jo alltids prøve meg på nytt i morra.

En liten stripe

Det eneste positive med Dagbladet for tiden er Zofies verden. Og nå har de altså Zofies verden adventskalender. Der får ymse kjente folk skrive sin egen versjon. Først den orginale, så kjendisversjonen. Ikke alltid like festlig, men Bare Egil band Egil han er alltid morsom. Og jeg så han på 21 bussen her forleden dag.

Reke er alltid morsomt det.

Coca-cola chicks och kicks

2. søndag i advent.

Det er søndag, og høyst sannsynlig bare sitter du der, kjeder deg og svømmer i det store internettet. Jeg antar at du bare du dør etter å vite hva jeg driver med, det hadde jeg gjort hvis jeg var deg. Nå, akkurat nå, spiser jeg en bolle med nudler med kyllingsmak, og jeg har til og med unnet meg noen ekte kyllingbiter og litt ekstra krydder. Det er ikke kjempegodt, men det varmer godt på en litt hustrete desemberdag.


Jeg sitter og hører på at Sufjan Stevens synger julesanger. Han synger så pent den gutten " Oh, father christmas, come to us, come to us..". Silje har vært her, og nettopp dratt igjen. Det var noen lykkens timer. Idag skal jeg ikke gjøre noe spesielt. Bare kose meg inne i varmen med klementiner og pepperkaker, julemusikk, og kanskje en ny bok som jeg har kjøpt meg. "Mig äger ingen" heter den. Jeg kjøpte den på svensk, for da kostet den bare 66 kroner. Det er pocket riktignok, men jeg liker pocketbøker nesten bedre enn de som er harde og dyre. Jeg liker at de blir seende slitte ut ganske fort. Da ser det ut som om man har lest de hundre ganger.

Idag skinner det og stråler på Carl Berner. Regne julekortet. Et litt stygt et, men likefullt et julekort.


Nå er jeg trøtt og mett, glad og tilfreds. Jeg har det godt i hele meg.

Du skal få fortsette med det du holdt på med. Enten det var ingenting eller noe veldig viktig.

Helg!

Nå gleder jeg meg til helga kan jeg fortelle!
I morra skal jeg på julebord. Hurra! Jeg elsker julebord! Sikkert fordi jeg aldri blir bedt i noen. Eller det er ikke heeelt sant, for det har skjedd. Men når man ikke er i jobb så er det jo ikke så lett.
Da må man ta saken i egne hender og arrangere det.
Jeg gleder meg til å pynte meg, og tenker og tenker på hva jeg kan ha på meg. Jeg tenker på om jeg skal ha leppestift eller øyenskygge. Dette er sånne tanker jeg faktisk har endel av, og jeg skammer meg ikke over det heller. Av og til må man tenke litt på leppestift også. Selv om det er mange andre ting å grunne over her i livet. Uansett. Jeg håper det blir skoj og et minne for livet man ikke kommer til å huske så mye av!

Lørdag! Oioioi, på lørdag ja da er dagen endelig her! Etter ett langt halvår, som har gått ganske fort, skal jeg eeeendelig få se Silje igjen. Jeg kjenner det prikker i hendene bare jeg tenker på det, for jeg gleder meg så fælt. Og så skal hu sove over her til søndag på en tynn, tynn madrass. Det blir kanskje ikke så deilig... Men der det er hjerterom er det husrom osv. Og my love is all i have to give. Ja, jøjje meg så koselig vi skal få det!

Søndag, ja da tror jeg ikke det kommer til å skje stort gitt. Jeg skal bare ligge og purke på senga.

Mustache

Jeg har en søster, og idag har hun bursdag.

Jeg føler liksom at jeg ikke kan la det gå helt upåaktet hen, men det er så vanskelig å finne "de rette ordene". Jeg vil jo ikke akkurat fremstå som veldig dyp og gjennomtenkt, men nå må det kanskje bli litt sånn, for jeg har faktisk tenkt endel på det...
Jeg har tenkt på hvor min unyttige kunnskap kommer fra ( og hvorfor den ligger og breier seg og tar opp plass).
Jeg har tenkt på hvor bra det var at noen viste meg at det å være litt annerledes ikke er så dumt.
Jeg har tenkt på hvor den kunnskapen jeg har om samfunnet kommer fra.
Jeg har tenkt på hvor min sabla gode musikksmak kommer fra, og hvorfor cd-hylla mi er blitt så stor.
Jeg har tenkt på hvor mye mer bevisst jeg har blitt på likestilling.
Jeg har tenkt på hvor mye du har inspirert meg opp gjennom årene.
Og jeg trengte ikke tenke så veldig lenge for å finne ut at du er en av de som har påvirket meg mest her i livet, og at det er jeg veldig glad for!

Geeeratulerer med dagen! (enten du vil eller ei...)

November i bilder

Tur til København. Et lite knippe bilder fikk jeg da tatt før kamera tok kvelden.



Sjå på dessa! Det var nok her H.C. Andersen kom på at han skulle skrive om den stygge andungen.Det hender jeg gjør skolearbeid...

Her en dag var jeg med Mari på jobben. Det var ålreit. Jeg synes vi kosa oss i kjellern på Pax jeg.

Jobben min var å putte små brosjyrer ned i konvolutter. Siden jeg er så sabla effektiv fikk jeg masse tid til å lese "kvinne kjenn din kropp". Jeg lærte en hel del. Det var masse andre bøker der også.Torsdag tok jeg toget til gjøvik. Det var like kjedelig som det ser ut som.

Julekoselig.
Og aller sist var det mgp jr igår med Linda, rødvin og oro jaska beana.

Ja. Fin måned.

Lørdagsmorgen.

"Goder gaver vil je gi.
Gaver som kan varme lenge.
Noe alle folk kan trenge.
Varmer mer enn ord kan si.
Gode gaver vil je gi."

Synger Maj Britt for meg på lørdagsmorran. Det er koselig. Bare jeg får på meg fillene skal jeg sette snuta ut døra, og se om jeg ikke finner noen gode gaver. Men, været er ikke slik julehandelværet skal være. Det er trist og grått og vått.
Jeg har skrevet en liten huskelapp, for jeg blir så frustrert hvis jeg bare raver rundt i byen på måfå. Må ha litt struktur her. Det er ikke så lett å finne julegaver man tror folk virkelig kan sette pris på. Hvertfall når budsjettet er ganske så begrenset.
Sjøl skal jeg prøve å finne noe jeg kan bruke som adventstake.
Jeg sa jo at jeg skulle ta meg en tur på åhlens her om dagen, og det gjorde jeg. Men når jeg kom dit, så klarte jeg ikke bestemme meg for hva jeg egentlig trengte, og hva som passet inn. Så da kjøpte jeg ingenting. Dessuten er det så mye julegreier som er så stort og ruvende, og på det lille rommet her blir det seende litt rart ut.

Ja. Adjø da.

ELLEr ikke.

Tenkte egentlig jeg skulle skrive om hvor latterlig jeg synes kåringen av "norges mest sexy mann" i dette nummeret av Elle er.

Men jeg gidder ikke.

Istede skal jeg se på Berserk. Mye mer sexy med uvaska sjømenn i norvestpassasjen.

Joy! to you and meeee...

Jeg har tjuvstarta litt jeg. Kunne bare ikke holde meg lenger.. Jeg bare måtte sette på Merry Christmas med Mariah Carey! Det er så flott! Det er så alt for mye! Jeg må bare bruke en hel haug med utropstegn for å uttrykke min begreistring! Joy to the world!!!!

Jeg veit det ikke har bikka desember, men jaggu nærmer det seg og nå da! Jeg trur sannelig jeg må julepynte litt her jeg. Tror jeg skal kjøpe meg en juleglede. De er så fine synes jeg. Liker de litt bedre enn julestjernene. De er jo rosa, men det er fint det! Og etterpå må jeg ned og kjøpe noen pepperkaker. Og litt julepynt ellers skulle jeg også ha. Noen julekuler kanskje, og en sånn adventstake. Hm hm hm.. Lurer på om jeg ikke rett og slett skal ta meg en liten tur ned på Åhlens nå jeg.. Har ikke noe å forsømme med det vel?

haha, se her. Dette er både litt fælt og fint. Fikk litt blandede følelser nå gitt.

Maria og José

Om natten sitter han foran Marias trommehinne og spiller cello...

På varme sommernetter smører han seg matpakke og tar lange sykkelturer på Marias kropp...


Verdens vakreste bok er skrevet av Erlend Loe og har illustrasjoner av Kim Hiortøy.
Kjøp den eller lån den av meg. Bare sørg for å få lest og sett den.

Navnedag

Idag har jeg og alle andre de godt voksne damene som heter Kari navnedag. Det er flott! Egentlig så pleier jeg å glemme det, men ikke i år. Å nei. I år skal jeg sørge for å lære dere litt om dette folkekjære navnet.

Kari

Visstnok en kortform av navnet Katarina.. Jeg velger å tro at Katarina er en langform av navnet Kari. Senere ble visstnok navnet knyttet til det greske ordet Katharos som betyr ren. Altså betyr Kari ren. Hah!



På Wikipedia sier de at Kari er et svært vanlig navn i Norge, men ikke så mye alle andre steder.
Nei. Det er nok sant.

Men! Navnet dukket opp allerede på 1500-tallet, og sikkert før det også. Det var jo ikke så godt med dokumentering på den tida. På 1700-tallet derimot var det et av de mest populære døpenavnene.

Og det var sikkert noen udøpte hedningbarn som het det også. Gud forby!

Kari lå forøvrig på navnetoppen i etterkrigsårene, og i 2006 var Kari det mest brukte navnet etter Anne og Inger.

I vårt kjære naboland Suomi er Kari et mannsnavn! Hos dem betyr navnet velsignet. Og jeg mente jeg hørte noen sa at det betydde bjørn. Men det er mulig det bare var løse rykter.

Baklengs er Kari? Irak.


Noen andre, og litt mer kjente Karir er:

Banjo-Kari

Kari (uten en) Traa

KaRi Bræmnæs!

Kari Hotakainen... ?

En riktig fin gjeng jeg er stolt av å dele navn med. For selv om jeg gjerne ville hete noe mer eksotisk før, så er jeg glad jeg ikke heter Rosa Mirabella den dag idag. Kari og jeg er som skapt for hverandre. Som fot i hose. Så takk for det, far.

Når selvstendigheten kommer krypende...

Vel tilbake i det lille sneglehuset jeg kaller mitt hjem sitter jeg og funderer litt på egen utvikling...
Jeg har jo som sikkert mange vet alltid vært en utrolig hjemkjær person. I 19 år levde jeg vel mer eller mindre som en parasitt på mor og far. For meg var overnatting på skolen en prøvelse, selv om jeg bodde 200m unna.. Leirskole i 7.klasse var et mareritt uten sidestykke. Det føltes som ufortjent straff etter 6 års skolegang. Jeg ringte hjem med klumpen i halsen så ofte jeg kunne. Telefonkiosken på Runde skodde seg på gråtende barn med hjemlengsel...

Heldigvis kommer selvstendigheten snikende enten man vil eller ei. Helt umerkelig sprer den seg ut og tar mer og mer plass. Men å flytte for seg selv? Jeg tenkte at nå kommer ting aldri til å bli det samme igjen. Når jeg er hjemme hos mor eller hjemme hos far kommer jeg alltid til å være på besøk, en tilfeldig gjest, for nå har jeg flyttet ut. For godt. For resten av livet. Barndommen er offisielt over. Jeg blir helt trist av å tenke på det. Men så blir jeg glad igjen for jeg vet at det er feil. Eller, det er ikke feil at barndommen er over, for det er den definitivt. Og takk og lov for det. Det er flott å være barn, men jeg tror jeg setter en knapp eller 4 på voksenlivet. Jeg elsker å være i tjueårene. Jeg gleder meg til å fylle tredve, og jeg gleder meg til å fylle hvert eneste år frem til jeg dør.
Man er ikke gjest når man kommer hjem til sine foreldre, og man er ikke for alltid overlatt til seg selv. Man får på en måte i pose og sekk. Et hjem med omsorg hvor man kan slippe skuldrene og bare være liten og avhengig, og et liv der man må være selvstendig, ta avgjørelser og konsekvensene for det man holder på med. Og selv om det kan være noe dritt, så er det litt ålreit også.

Når man er liten så gleder man seg til og bli voksen, for da kan man hoppe i senga, være våken hele natta og spise godteri til frokost. Det er fantastisk. Og selv om jeg ikke gjør det så veldig ofte, så er det jo ikke fordi jeg ikke kan, for det kan jeg vel. Men fordi jeg ikke vil.
I stede vil jeg spise knekkebrød med gulost. Jeg vil re opp senga før jeg går på skolen, sånn at det skal se hyggelig og ordentlig ut når jeg kommer hjem. Jeg vil legge meg klokka 10, fordi jeg liker å sove og være uthvilt. Og selv om Kari 7år sikkert slenger hue i veggen og griner over mitt kjedelige liv, så sier jeg bare: - Gå og legg deg Kari, du veit ikke hva du snakker om!

Det er godt å komme hjem til mor og far. Jeg er kjempeglad for det. Men det er jaggu godt å komme hjem igjen til sitt eget lille rede også!

Greetings

Nå er det lørdagskveld på Raufoss, og det er deilig!
Deilig å bare sitte inne i varmen og høre knitringen fra ovnen og barne-tv i bakgrunnen.
Akkurat som alle lørdagskveldene var i barndommen!
Ute er det et par minusgrader, litt snø, veldig mørkt og stjerneklart.

Idag har jeg vært på ting & tøy. Det er vel litt sånn bygdenorges svar på Fretex... Jeg har hvertfall aldri sett butikken i Oslo. Uansett. Det er så morsomt. Billig, med ganske bra utvalg. Jeg vil si det er et stykke mellom godbitene, det blir litt mye utvasket Kappahl, men av og til så kan man være heldig. Og man slipper trendmafiaen som går rundt og leter opp fansy plagg som de senere selger til overpris i en eller annen vintagebutikk.
Jeg fikk kjøpt meg en blomstrete skjorte, en fløyelsjakke-sak og et fløyelssett som jeg tenker fikse og ordne litt på. Jeg har alltid veldig høye tanker om at jeg skal klare å lage de flotteste kreasjoner ut av ingenting. Men det ender somregel med et eller annet litt pussig antrekk som ikke blir brukt. Jaja. Det er lov å prøve seg.


I går var jeg på pub'en og så Rockettothesky sammen med søster.
Jeg sier bare: -Halleluja!

I morra vet jeg ikke riktig hva jeg skal ta meg til, men nå skal jeg bli med pappa på butikken.

Traust.

Jeg gleder meg til å komme hjem og forhåpentligvis finne laderen til kameraet, for det begynner å bli særdeles kjedelig å ikke kunne dokumtere litt med bilder. Det ene trauste innlegget etter det andre. Men jeg lover andre boller. Jeg skal hvertfall prøve.

Siden vi har prosjekt på skolen, så må jeg innrømme at det blir litt dautid innimellom. Idag når jeg våknet hadde jeg egentlig ingenting på tapetet, så da er det bare å sette igang, og finne på noe.
Slik ble dagen:

-Klokka 10 spiser jeg frokost og hører på radioresepsjonen.
- Når det er ferdig i 12-tiden fikser jeg og ordner meg.
- Så syr jeg linningen på et skjørt som har blitt forsømt en stund. Det ble mislykket. Heldigvis for meg liker jeg at ting er litt snodig, så det kan godt funke. ikke bruker jeg det så ofte heller.
-Så tegner jeg og maler litt, og oppdager at vanlig vannfarger fra et godt gammeldags penol-malerskrin virkelig er saker. Det var så gøy! Den lille stunda det varte. Jeg mister tålmodigheten ganske fort.
-Så går jeg og sjekker postkassa, og der har jeg jammen fått sim-kort! Yes, tenker jeg. Nå blir det orden i sakene her. Jeg setter meg ned for å se om kanskje den gamle samsungen lever. Det gjør den selvfølgelig ikke.
-Så går brannalarmen. Noen i en annen del av bygget har glemt en kjele på komfyren. jaja.
-Så møter jeg Vilde som kommer med telefon til meg. Den fungerer! Men. Jeg får visst pin-koden i et annet brev, en annen gang i fremtiden. Senest 2.12.08 stod det. Flott...
-Så ble det suppe med Vilde og litt mere maling
-Et par timer går med til jeg vet ikke hva.
-Så møter jeg Mari på meny og vi går hjem til hu og lager en knakende god risotto, ser på alskens tv-programmer og spiser oss litt fordervet. Som vanlig.

Ganske bra til å være en tirsdag som i utgangspunktet var totalt innholdsløs.

Novembersøndag

Jeg sitter i senga som vanlig, og prøver å knote sammen et lite innlegg. Jeg har nylig spist noen svært store og lange druer. Vi snakker på størrelse med en tommel. Det skal jo ikke være nødvendig å ta to biter liksom, men det var nesten sånn.

I dag hører jeg på Grand island - love in decay igjen og igjen, og jeg føler sterkt at:

Det er vår i oslo. Mai. Nesten sommer, men ikke riktig ennå. Fortsatt må man ha på seg jakke når kvelden kommer, og nettene er mørke. Om dagen ligger man i en park og ser opp på en himmel som aldri har vært blåere enn akkurat idag. Kanskje har man snart eksamen, og skolebøkene ligger der foran en, men det er mye bedre å bare legge hodet ned i gresset og hvile ut litt ut fra dagen før. Om kvelden setter man seg opp med en brent grillpølse i den ene hånden og en litt lunken øl i den andre. Så venter man på at mørket skal komme og diverse sprell skal utføres.

Sånn ser og føles hvertfall denne sangen for meg. Kanskje dere føler noe annet. Om jeg klager på vinteren i Oslo, så er det ingenting å si på våren her. Det er faktisk få ting som slår oslovår. Kanskje noen mener at oslosommer er mer riktig, men jeg er jo lite her om sommeren, så det må bli vår for min del. Nå ble det kanskje litt idyllisert her. Men når jeg en søndag i november tenker tilbake er det bare dette jeg husker. Og det er jo ikke verst.
Til uka skal jeg hjem til Raufoss en tur, og jeg gleder meg til å se snøen. Faktisk. Og familien. Selvfølgelig.

Men nå, nå skal jeg gå og lage chili con carne.

Lørdagskveld.

Har krølla meg oppi senge, med grevens pærecider, carola og Charlotte perrelli på you tube. Jeg skal si deg det er fest på rom 309 i kveld! Wuuu! Nå skal jeg bare fikse og ordne litt på fasaden, og så skal jeg sette snuta ut.

Idag har jeg sydd et skjørt. Det ble litt sånn på halv 12, men helt akseptabelt. Det er svart, har høy linning, og står litt sånn ut.
Ellers har jeg prøvd å rusle litt i byen med Julie (noe som er litt vanskelig når du ikke er inneforstått med begrepet rusle!). Jeg kjøpte meg en glidlås og en scones. Julie kjøpte mange flere ting og brukte mange fler penger. Jeg var flink. Hah!

Livet uten telefon føles litt angstfylt, og det er rart hvor utrolig avhengig man er av det. Jeg kan ikke unngå å tenke på hva man måtte gjøre når man bodde på hybel før. Hadde alle hustelefon, eller måtte jeg ha gått ut til telefonkiosken på hjørnet når jeg skulle ringe hjem?

Har ikke tid til å sitte å grunne over dette. Nå er det på tide å begynne å kle seg ut.

Ha en fin kveld!

Dagen idag er ingen god dag.

Så la oss fokusere på gårsdagen istede.

Da var det nemlig fagkonferanse med norsk sykepleieforbund. Vi fikk høre flinke og inspirerende mennesker snakke, og det var flott, rørende, engasjerende og ja. Rett og slett bra. Også fikk vi gratis rundstykke og jus fra godt brød, Silje. Jeg var, etter å ha blitt tvunget av min samboer, frivillig, sammen med Linda. Satt og registrerte mennesker som kom. Vi delte ut skriveblokk, notatblokk, kulepenn, kondomer og liten lommelykt. Alt sånt man trenger for å få en vellykket konferanse. Som takk for hjelpa fikk vi være med og spise kjøtt. Gratis kjøtt. Det var hyggelig. Etterpå var det fest, med stand-up som nesten ingen hørte på, og politistudenter. Jeg ble litt bekymret med tanke på at det er disse unge, fulle og i stor grad usympatiske mennene som skal passe på der ute i det ganske land. Hm. Jeg sa det til en, og da ble han sur. Pyse. Han prøvde å si at de var jo helt vanlige mennesker de også. Men det var ikke det jeg ville høre. Nesten alle hadde forøvrig rutete skjorte. Det var snodig å se på. Så danset jeg litt boogie woogie før vi dro ut på garage og så hjem. Når jeg kom hjem fant jeg ikke nøkkelkortet mitt. Heldigvis bor jeg ikke einsam her, så jeg fikk sove inne hos Vilde. I dag tidlig fant jeg ikke telefonen heller. Så nå har jeg isolert meg her inne på rommet mitt. Og det er faktisk ganske godt! Som et lyspunkt fikk jeg tre cd'er i posten. Det var Sonic Youth; Goo og Dirty og Refused (hvis du lurte Anne Marte. Og det er jeg sikker på at du gjorde). Det jeg til nå har funnet mest stimulerende er å klusse på paint. Det er nesten litt som meditasjon tror jeg. Tankene er alle steder og ingen steder. Og man kan bare være så apatisk som man vil. Det er deilig.

Vakkert? Det gjorde hvertfall godt i sjela, og det er jo det viktigste.

Til deg!

Oktober i bilder

Jeg er den første til å si meg enig i at en blogg med nesten bare tekst er dritkjedelig. Og det er ikke lenge før denne bloggen føyer seg inn i rekken av blablabla. Siden kameraet er tomt for batteri og batteriladeren er nowhere to find så blir det litt dårlig med dokumentering. Men vi får bruke det vi har. En liten oppsummering av oktober i bilder kjem her:

En kveld med vafler


En ettermiddag med trivelig vær


En krukke med godterikuler på grynerløkka


En kveld med livsglede for eldre i fine ullern kirke


Våte blader på trikkestoppen


Rødkløver på nattbordet


Sykkel på tv-bordet


Ølskjenking på oktoberfest


Det kan jo se ut som jeg ferdes mest på egenhånd, men det har nok hent det har vært folk til stede som sikkert kunne vært med på bildene. Men jeg gjorde ikke det den gangen her.

Tror vi skal gjøre det til en fast tradisjon og oppsummere litt etter at måneden er omme. Jeg skal prøve å huske på det.