Oh yeah. ikke fordi jeg jubler, men fordi de nettopp sang det.... Would I lie to you baby, would I lie to you- oh yeah.

Igår kom søstra mi på besøk. Og sammen med henne kom mamma sin pc og et par nypussede dr. Martins fra pappa. Jeg er veldig glad for begge deler. To ting som gjør hverdagen veldig kjekk.
Tøyskoenes dager er (nesten) talte, hvertfall her i gården, hvor skoene nesten ikke henger sammen etter sommeren. Og pc'en min ligger på hylla til spott og spe. Der skal den få ligge til den klarer å oppføre seg, og slutter å trasse bare fordi den kanskje fikk litt alkohol på seg under et vors for hva da... 1 år siden? Selvfølgelig finner de som skulle REPARERE og FIKSE, og gjøre livet lettere for meg, ut at den er vannskadd. Vannskadd du liksom. Ølskadd. Akkurat som meg (og deg).

Jaja.

eeeh, heh.

Det er ikke det at Kari ikke kan, eller at Kari ikke vil skrive noe lenger... Eller kanskje er det det.
Kanskje er det bare det at jeg ikke har hatt noen data, fordi den er tatt som gissel hos Elkjøp Carl Berner, eller kanskje er det fordi fantasien min har smuldret opp som den gode, men harde smuldrepaien til Silje. Kanskje har jeg hatt for mye og ta meg til, men nei det er ikke det heller.
Det kan være så mangt. Det kan være så smangt.

Nå har jeg imidlertidig fått lov til å fleske meg litt med pc'en til Silje, mens hu sitter og snyter seg og hører på musikk, men det skal ikke vare lenge.

Vi sitter på kaffefuglen, med en arm i genseren og den andre utenfor for å prøve å balansere kroppstemperaturen. Og her er det godt å være. Her er det godt å bo. Jeg skal lese litt sykdomslære og så skal jeg lese "våkner om natten og vil noe annet" som er en bok jeg først ikke likte, men som jeg nå liker godt.

Det var det jeg ville si, og nå må jeg levere tilbake lånt pc, og være fornøyd med det.