helg

Det beste med å være i praksis er at man gleder seg så til helga. Hver torsdag er som juleaften. Og idag er det lille juleaften for meg.

Hvordan kan det ikke være ferie når det absolutt føles som det burde være det?

Jeg er nettopp ferdig med eksamen.
Jeg var sur og lei mens det holdt på, men jeg glemmer ganske lett, så jeg har alt glemt at jeg kanskje stryker.
Jeg er glad igjen nå.
Jeg har sittet på et tak og sett utover oslo by, spist lunsj, og tatt et par øl med med det jeg vil si er eliten av norske kvinns.
Da kan man ikke bli annet enn glad.
Når jeg ser utover Oslo så blir jeg så nysgjerrig. Jeg føler en indre trang til å oppleve ting jeg ikke har opplevd, møte nye folk, se nye små fine steder og bare leve litt mer enn vanlig.
Det føles som man ser utover noe helt ukjent og ganske fantastisk.
Hva disse solskinnsdagene gjør med en er egentlig ganske merkelig.
Jeg blir så glad, så rastløs og så full av kjærlighet til nesten alt og alle. Jeg har lyst til å være sosial 24timer i døgnet og bare slenge rundt i slitne converse og henge med de man liker aller best.

Nå skal jeg snart spise fiskegrateng og råkost, selv om jeg kanskje ville hatt brente grillpølser fra engangsgrill så er jeg glad læll!
tjoks!

Studiespot

Mens jeg leser om setefødsel og forliggende placenta hører jeg på dette.

Fin søndag!

For en dag!

Hvis dette ikke er verdens fineste dag så vet ikke jeg! Så utrolig lykkelig man kan bli av en vakker vårdag! Jeg har til og med vært så flink, så flink, og lest 90 sider sykdomslære. Jeg har riktignok ikke noe valg, men allikevel. Jeg er stolt og glad. Silje og jeg hadde liten kolokvie ute i solen på verandaen til Johan med cheesburger og milkshake, solbriller og markertusj.

Nå håper jeg bare at eksamen gå som den bare MÅ gå. Hvis ikke pønsker jeg stadig på alternative løsninger. Tenk om man ikke blir sykepleier. Hmm. Tenk om jeg skulle begynt med noe helt nytt. Jeg kan egentlig ikke tenke meg det. Og det må jo være positivt.

For en fin dag altså! Jeg er så glad inni meg.

Farvel...

Velkommen!

Tilbake til...

...Sagene, hverdag og praksis. Men også sol, vår, bar asfalt og en grønn sprettball. Det skal bli fint. Jeg har gledet meg så hinsides til våren, som så mange andre. Og samtidig som jeg gleder meg til tiden fremover så er jeg litt engstelig og redd også, for nå begynner det å nærme seg slutten på tre år, og man skal kunne, og prestere, og ta ansvar. Og det nærmer seg! Med storm. Men jeg gleder meg. Og jeg er glad.

Dessuten har kvasibarn har lagt ut ny spilleliste for måneden april, og den er det verdt å vende øret mot. Så kanskje man får seg en ny yndlingssang.

Jeg prøver å lese sykdomslære, men er ganske ukonsentrert. Har vondt i ryggen etter den mjuke og gode (mjuke og vonde senga) mi.
Pappa måker av snøen på verandaen utenfor vinduet, og jeg skulle ønske jeg kunne sitte i solveggen og late som jeg leste, men solen vil ikke bryte igjennom (selv om jeg ser at den er der, bak alt det hvite). Etterpå skal vi spise fårikål hos bestemor.

Før syntes jeg påsken var en skikkelig purkehøytid. Nå synes jeg det er veldig, veldig deilig.

Nå hører jeg på Imogen Heap som synger "hide and seek". Det er den fine delen som brukes i Jason Durelo's "Whatcha Say".
Jeg er glad for at Gumman sa den finnes i en opprinnelig versjon, for jeg ble litt urolig da jeg nesten ble litt betatt av hans versjon, og måtte se på the voice for å få høre litt av den. Men nå trenger jeg ikke det. Det eneste som er dumt er at i hans sang så kommer den fine delene mye oftere. Nå må jeg istede trykke Imogen sin sang frem til 2.52 og jukse.

Langfredag

Gult..

Dagen idag har blant annet inneholdt ananas og havremakroner. Blomsten fikk bare være med pga fargen, meeeen den har riktignok stått bak meg i hele dag, mens jeg ligger flatt på sofaen.

For en intro!

Fantastisk?

jeg må bare like det litt.

Sol.

Begynte bare å tenke på hvor rart og mørkt lyset blir inne når man har ligget og sola seg, med øynene mot solen om sommeren. Også er man overopphetet og ganske svimmel, veldig svett, rød og ganske stygg når man ser seg selv i speilet. Jeg savner litt den følelsen akkurat nå. Det er ganske lyst her inne ved kjøkkenbordet, og det er jo lyst inne om sommeren, men når man reiser seg fra solstolen for å gå inn og hente noe, så føles det veldig mørkt. Det er kanskje ikke så rart, men litt allikevel.