Hikst.

Jeg får seriøst dårlig psykisk helse av denne bacheloroppgaven. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å fulleføre og aldri bli sykepleier. Jeg føler meg så utrolig lite selvstendig når jeg jobber, og føler at jeg ikke klarer å skrive noen ting uten at noen forteller meg hvordan jeg skal gjøre det. Jeg føler meg helt blank. Jeg ser på litteraturen, og føler at jeg forstår, og så, når jeg skal tenke på egenhånd, da er alt svart, og det er virkelig utrolig deprimerende. AAAAAAgggggggg!!!!!!!!
Jeg vet ikke hva som er feil. Det er liksom det siste året det har blitt sånn. Før syntes jeg det var ganske kjekt, eller det er vel kanskje å overdrive, men hvertfall helt ok å skrive oppgave. Men nå. Nå er det død, og angst og indre uro. Det har vel sikkert med at kravene og forventningene til det vi skriver har steget, mens jeg føler jeg er på stedet hvil. Og sånn er det alltid. Jeg føler bare jeg klarer å utvikle meg til en viss grad før det stopper. Akkurat som jeg har en voldsom begrensning i hva jeg klarer, og det er jo bare enda mer deprimerende. AAAAGGGG!!! Det er til å grine av.

MEN, hvis man ser bort fra bachelorhelvete på dagtid, så er ting ganske kjekt.
Igår hadde jeg, sammen med Vilde og Linda, min første treningstime på friskis og svettis, hvilket var fantastisk morsomt. Ikke i det hele tatt sånn pretensiøs drittstemning som det gjerne er på fancy schmancy treningsstudior. Bare en stor sal med masse rare mennesker. Eldre damer med svettebånd rundt hodet og fine t-skjorter som det står "killer" på, som hopper og spretter til Lady GaGa. Hvordan kan man ikke elske det! Det er umulig. Så da skal vi ned igjen dit idag også.

Ellers holder jeg på å bake brød. Og jeg synes jeg er flink. Det er bare synd det ikke kommer frem i oppgaven alle de andre positive tingene jeg foretar meg. snyfs.

kvart på tre.

Jeg må bytte på litt. Kanke bare skrive om håndlag og berøring. Må skrive litt om meg også.
Nå har jeg jo vært flink i en times tid. Nå skal jeg drikke litt te, og spise tre kormokjeks med brunost. Jeg husket faktisk ikke at jeg hadde det, men så kom jeg på at jeg kjøpte det på 10kronersmarked for en stund tilbake, og da klarte jeg ikke sitte her og fokusere lenger.
Kornmo er alltid til å bli glad av, så kjekt å ha i skapet.

Nå skal visst Camilla vaske og støvsuge litt. Det er en annen ting som gjør meg glad. Å se andre vaske. Alle tre har jo hatt omgangssyken på tur her, så det er bustete i huset nå. Ikke med rester fra omgangssyken, men det blir litt popcorn på gulvet når man bare ligger pal i flere dager og ser på film. Men jeg synes vi har vært flinke.

Nå er jeg mett. Etter omgangssyken så krymper magesekken til en valnøtt.

Klokka er kvart på ett, og jeg undrer meg.

Hvordan kan noen forvente at jeg skal kunne skrive en bachelor når jeg:

1. Ikke har lyst.

2. Ikke klarer å konsentrere meg mer enn maks en halvtime, og jeg da ikke er klar igjen før om et par timer med adspredelse.

3. Ser en sprekk i veggen jeg lurer på om har kommet nå nylig.

4. Heller vil støvsuge.

5. Kommer til å skrive en oppgave som verken vil revolusjonere eller bidra med noe særlig.

6. Fryser.

7. Fortsatt ikke har lyst.

8. Er sikker på at jeg kunne blitt en tålig bra sykepleier uten en bacheloroppgave på samvittigheten.

9. Bare blir deprimert over at hjernen ikke klarer å fokusere slik som så mange andre sin gjør.

10. Er snill.

litt lørdagspjatt.

Nå er jeg hjemme på Raufoss en tur. Pappa ligger på sofaen med vond rygg, jeg sitter i stolen ved siden av, helt smertefri hvis man ser bort ifra balladehelvete fra grand prix. Jaja. 

Det er fint å være hjemme en tur. Jeg er trøtt etter gårsdagens fantastiske rølpekveld med yoga fire, hjemmelagd tyrkershots, fyllebonding, og allsang på 54bussen, så nå skal jeg bare ta det heeelt med ro. Og hurra, nå kom han videre han som jeg likte best i grand prix. så flott a gitt. Herlig 80talls og litt talk talk, pet shop boys-isj følelse. Og det liker man jo. Nei nå gikk hu maria arredondo videre. Det norske folk altså.. De er suckers for folk som de kjenner fra før. snork. Og når det er Rolf Løvland som har skrevet sangen i tillegg. Ja, da er lykken komplett. Fint for de.

Nå skal jeg gå og se om jeg finner skøytene mine jeg. Jeg vil nemlig gå på skøyter med tyllskjørt og fin musikk til. Drømte om det som barn, men da var det bare bobledress og polvotter som gjaldt. Og hvordan skal man kunne se ut som om nancy kerrigan eller tonya harding i bobledress? Det går ikke. Men nå er jeg voksen, og drømmen skal settes ut i live. Så hurra for det!

4

Åååå, jeg er så utrolig kvalm på appelsinsjokolade. Au fra magen og opp til uvula, altså drøvele.

Idag har jeg kjøpt meg et par veldig fine 90tall-ish sko. Litt påfugl. Litt stygge, og aller mest fine.

Har ganske vondt i tommelen etter veldig mye crash bandicoot-spilling, men er i tillegg blitt jævlig flink.

Det er beste i verden er å være pirat sier han ene i tangerudbakken. Jeg har ikke tenkt til å si meg uenig i det.

Et nytt år. Et nytt innlegg.

Fordi jeg alltid har en indre trang etter å føle meg ettertraktet, tar jeg det til meg om noen synes bloggingen bør gjenoppstå. Jeg har så lite, så lite å meddele. Og ting jeg har behov for å kaste opp og ut av meg tar seg som regel ikke så godt ut på slik en blogg. Jeg vet ikke riktig hva jeg ønsker å meddele. For egentlig vil jeg si alt akkurat som det er, men det blir litt for mye å hanskes med.
For min egen del.

Jeg er nyss hjemme igjen fra det som ble 2 øl og noen usaltede peanøtter. Jeg er ganske glad for tiden, og hver gang jeg rydder ut av oppvaskmaskinen, som jeg takker gud og foreldrene til Vilde for at vi har, eller støvsuger så blir jeg enda gladere. Jeg føler meg flink og effektiv, med et snev av ekstra energi som jeg knuger til meg så godt jeg bare kan, fordi jeg vet at det alltids kommer en tid hvor det helt har forsvunnet. Så det er bra, og alt er vel og Kari er fornøyd med tingenes tilstand.

Mens jeg ser at pc'en snart er tom for strøm, og jeg vet jeg må avslutte, og legge meg, så tenker jeg på om det er noen ting jeg ønsker meg akkurat nå. Jeg kan ikke komme på noe egentlig. Kjøpte meg fotfil igår, og det føles ganske komplett.
Jo, en ting ønsker jeg meg, og det er denne posteren fra Sammy Rose. Jeg tror den vil passe helt ypperlig over fotenden min. Så har jeg noe godt å se på.
Nå ble det mye fot.