Nå har fuglene gått og lagt seg langt inni skauen.

Jeg orker ikke streve for å skrive noe morsomt, interessant eller fint.
Jeg er bare veldig, veldig tørst, og veldig, veldig sliten og trøtt.
Heldigvis er det kveld, og man får lov til å si sånt. Og jeg har et melkeglass.
Godnatt ( you princes of Main, you kings of new england).

Hva består sommeren av?

Jo, den består av rabarbra

Min fine, nye stol fra ting & tøy


Tor Endresen, når nrk er så greie og sender "lollipop" i reprise. Hvorfor? Hvorfor går det i reprise?

Nå baker jeg gulrotbrød. Jeg håper, håper, håper at det hever.

Og at jeg blir ferdig før jeg må dra på jobb.

Transatlanticism

Tankespinn

Thåström synger og ute er det blitt mørkt og det regner. Jeg drikker te og tenker på alt og ingenting og høsten og hvordan det skal bli. Det skal bli fint, det har jeg bestemt meg for. Men plutselig skjer det ting som forstyrrer disse planene. Akkurat nå er det få bekymringer. Det er godt, og man kan tenke at når ting blir dårligere så må man prøve og grave frem alt det som egentlig er bra, for det er jo så mye. Så mye mer. Men det er jo ikke alltid så lett å se. Uansett, her hjemme er det ganske lite å bekymre seg for. Det skjer ikke så mye, og jo mindre som skjer, jo mindre er det å bekymre seg for. Kanskje. Men på den annen side, hvis man har veldig mye ledig tanketid, så sniker det seg alltids frem noe. For min del tenker jeg ofte på det å starte litt på ny. Etter jul og sommer kjennes alt som nye sjanser, og at nå, NÅ, skal ting ta seg opp. Hvertfall et hakk. Jeg vet jo av erfaring av at det ikke er så mye hold i alle disse forbedringstankene, men de kommer likevel.

Det var ikke dette jeg hadde tenkt til å skrive. Det var egentlig ingen plan. Men det som kommer, må få komme. Det høres ut som jeg bekymrer meg masse alltid. Det gjør jeg ikke. Jeg er veldig kapabel til det. Det har jeg alltid vært. Angst og indre uro ligger latent, men det er greit. Jeg tror jeg har lært meg til å holde det litt på avstand. Eller det har bare "faded" litt ut med årene. Jeg har ikke lært meg noen ting. Jeg gransker sjelden egen sjel og tenker "dette må jeg jobbe med for å få det bedre med meg selv". Nei usj.

Jeg har det egentlig ganske fint nå. Men jeg savner mange av dere som jeg liker så godt.

Nå er det kveld. Natt. Kommer litt an på hvordan du ser det.

Nå ->

Drikker kirsebærsaft.
Hører på Britney.
Tenker på de tre som er og ser turboneger på slottsfjell.
Kikker på blogger til mennesker som har det fint i husene sine.
Sitrer og lengter.

"Kari går av seg dårlig stemning" en kortfilm i ni deler. Hvis det er mulig.

Skikkelig muggen i ettermiddag. Sur og kald og trøtt. De tre verste. Nesten. Fullstendig unødvendig, men alt kan ikke styres. Av og til velter følelesene opp i en, og blir til et eneste stort oppkok av alt som er drit. Edder og galle.

Så sier Julie; - Hvor lenge siden er det du har fått luft? Når Julie sier sånn blir jeg vanligvis grinete. For man trenger ikke frisk luft hver dag mener jeg da. Hvertfall mener jeg det når hu prøver å påstå noe annet. Uansett, idag var det nok akkurat det jeg trengte. Og for de interesserte, så har jeg dokumentert hele sullamitten. Så her er min første kortfilm. I ni deler. Litt kjedelig som seg hør og bør....

Ting å gjøre en lørdagskveld

Det er lørdag i dag, men jeg har jobbehelg og det føles som.. la oss si onsdag. Egentlig er det greit, og det er deilig å bare suse rundt hjemme. Faktisk. Men hvis man skal legge veldig vekt på at det faktisk er denne herlige dagen, så kan jeg fortelle deg hva jeg har gjort av kjekke og greie ting etter at jeg kom hjem fra jobb.

Jeg har sittet meg gjennom min faste runde av blogger.

Jeg har vært med pappa på butikken, hvilket er veldig heldig. Jeg føler vi er et godt team der, for jeg slenger oppi alt det jeg tenker jeg og vi trenger, og så kan pappa betale for det hele.

Så har jeg laget middag. Laks, ovnsstekte grønnsaker med ruccola, tomat og fetaost. Jeg syntes det var fantastisk godt, andre her i huset var mindre fornøyd. SYnd for deg!

Jeg har lest ELLE.

Jeg har gått tur i skogen. Også dette sammen med pappa.

Jeg har plukket en stor bukket med rødkløver og prestekrager.

Jeg har vært på kirkegården og satt blomstene der.

Ja, så du kan si jeg føler meg grei idag altså.
Og nå skal pappa og jeg drikke kaffe og spise jordbær og is (og der følte jeg meg plutselig som en pensjonist). Jeg håper vi har gått glipp av den store klassefesten med Anne Marie Ottesen (ikke et vondt ord om hu altså). Det ville vært en semmer avslutning på en fin og fornuftig kveld.

Selv om jeg har litt lyst på vin...

Dimmiga dagar

Sitter her og er litt kvalm etter å ha spist en pastarett med litt for mange erter i. Grønne erter er jo ikke så forferdelig godt, men hu tenkte det var sommerlig hu da.
Idag har jeg jobbet min første dag, hvilket var ok, men akkurat nå tror jeg at jeg helt fint kunne klart og bare slenge hjemme en hel sommer og gjøre ingenting. Eller gjøre det man aldri får tid til å gjøre ellers. Men jeg hadde sikkert ikke gjort det heller. Jeg hadde bare blitt til en klump med leire.

Nå tok visst Thor Hushovd sin SJUENDE ETAPPESEIER! "Jaaahahahaha" roper kommentatorne med stygge fistelstemmer.

Arvika var flott skulle jeg egentlig fortelle!
I går savnet jeg det akk så masse. Jeg har lyst til å dra tilbake, men jeg vet jo at jeg idylliserer det hele. Det gjør jeg alltid. Men det var jo flott.
Kanskje trodde jeg at jeg skulle dø av varmen..
Kanskje hadde jeg lyst til å sparke 20 år gamle gutter i leggen etter noen dager
Kanskje var jeg mett på varm øl, varm rom og varm tubeost, men sånn på en dags avstand var det jo helt topp.
Jeg blir alltid så lei meg når noe man har lengtet etter så lenge bare er over. Var det det?
Og hva nå? Kanskje man bare må vente til neste sommer, og håpe at det blir like fint og enda finere.
Jeg har hvertfall kommet hjem med et nytt yndlingsband i bagasjen. Så nå kan jeg bare ønske og drømme om at de kommer til Oslo i løpet av høsten.