Thåström synger og ute er det blitt mørkt og det regner. Jeg drikker te og tenker på alt og ingenting og høsten og hvordan det skal bli. Det skal bli fint, det har jeg bestemt meg for. Men plutselig skjer det ting som forstyrrer disse planene. Akkurat nå er det få bekymringer. Det er godt, og man kan tenke at når ting blir dårligere så må man prøve og grave frem alt det som egentlig er bra, for det er jo så mye. Så mye mer. Men det er jo ikke alltid så lett å se. Uansett, her hjemme er det ganske lite å bekymre seg for. Det skjer ikke så mye, og jo mindre som skjer, jo mindre er det å bekymre seg for. Kanskje. Men på den annen side, hvis man har veldig mye ledig tanketid, så sniker det seg alltids frem noe. For min del tenker jeg ofte på det å starte litt på ny. Etter jul og sommer kjennes alt som nye sjanser, og at nå, NÅ, skal ting ta seg opp. Hvertfall et hakk. Jeg vet jo av erfaring av at det ikke er så mye hold i alle disse forbedringstankene, men de kommer likevel.
Det var ikke dette jeg hadde tenkt til å skrive. Det var egentlig ingen plan. Men det som kommer, må få komme. Det høres ut som jeg bekymrer meg masse alltid. Det gjør jeg ikke. Jeg er veldig kapabel til det. Det har jeg alltid vært. Angst og indre uro ligger latent, men det er greit. Jeg tror jeg har lært meg til å holde det litt på avstand. Eller det har bare "faded" litt ut med årene. Jeg har ikke lært meg noen ting. Jeg gransker sjelden egen sjel og tenker "dette må jeg jobbe med for å få det bedre med meg selv". Nei usj.
Jeg har det egentlig ganske fint nå. Men jeg savner mange av dere som jeg liker så godt.
Nå er det kveld. Natt. Kommer litt an på hvordan du ser det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar