Skikkelig muggen i ettermiddag. Sur og kald og trøtt. De tre verste. Nesten. Fullstendig unødvendig, men alt kan ikke styres. Av og til velter følelesene opp i en, og blir til et eneste stort oppkok av alt som er drit. Edder og galle.
Så sier Julie; - Hvor lenge siden er det du har fått luft? Når Julie sier sånn blir jeg vanligvis grinete. For man trenger ikke frisk luft hver dag mener jeg da. Hvertfall mener jeg det når hu prøver å påstå noe annet. Uansett, idag var det nok akkurat det jeg trengte. Og for de interesserte, så har jeg dokumentert hele sullamitten. Så her er min første kortfilm. I ni deler. Litt kjedelig som seg hør og bør....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar