Novembersøndag

Jeg sitter i senga som vanlig, og prøver å knote sammen et lite innlegg. Jeg har nylig spist noen svært store og lange druer. Vi snakker på størrelse med en tommel. Det skal jo ikke være nødvendig å ta to biter liksom, men det var nesten sånn.

I dag hører jeg på Grand island - love in decay igjen og igjen, og jeg føler sterkt at:

Det er vår i oslo. Mai. Nesten sommer, men ikke riktig ennå. Fortsatt må man ha på seg jakke når kvelden kommer, og nettene er mørke. Om dagen ligger man i en park og ser opp på en himmel som aldri har vært blåere enn akkurat idag. Kanskje har man snart eksamen, og skolebøkene ligger der foran en, men det er mye bedre å bare legge hodet ned i gresset og hvile ut litt ut fra dagen før. Om kvelden setter man seg opp med en brent grillpølse i den ene hånden og en litt lunken øl i den andre. Så venter man på at mørket skal komme og diverse sprell skal utføres.

Sånn ser og føles hvertfall denne sangen for meg. Kanskje dere føler noe annet. Om jeg klager på vinteren i Oslo, så er det ingenting å si på våren her. Det er faktisk få ting som slår oslovår. Kanskje noen mener at oslosommer er mer riktig, men jeg er jo lite her om sommeren, så det må bli vår for min del. Nå ble det kanskje litt idyllisert her. Men når jeg en søndag i november tenker tilbake er det bare dette jeg husker. Og det er jo ikke verst.
Til uka skal jeg hjem til Raufoss en tur, og jeg gleder meg til å se snøen. Faktisk. Og familien. Selvfølgelig.

Men nå, nå skal jeg gå og lage chili con carne.