Super-ego!

Herreguuuuuuuud, jeg er så flink!!!
Her sitter jeg og gjør studieoppgaver vettu, og det har jeg kanskje gjort nå siden klokka tre.
Ja, jeg vet, det er så utrolig mange flinke mennesker der ute, som jobber mye mer med skole enn det jeg gjør. Men det er lov å glede seg over egen insats.
Tenkte jeg skulle blogge litt nå før jeg går inn i timer med desperasjon og depresjon. Det er nemlig nå, når jeg kommer over i refleksjonsdelen at det begynner å stokke seg.
Når man må tenke sjæl og mene (stå for det man sa).
Nei jeg kan ikke vri meg unna, og dette her blir en utrolig dårlig referering av Trond Viggo kjenner jeg. Litt mye barneombudet, og gud så utrolig kjedelig jeg syntes det var.
Ingen barn som hadde noen spennende problemer. For meg var det bare at barne-tv var slutt, en kjedelig mann dukker opp, med skinnende hodeskalle og forståelsesfullt blikk, bak briller uten innfatning. Og man vet at snart er det dagsrevyen som også er utrolig kjedelig, og kanskje må man være stille, og så må man snart legge seg! Akk. Når man våkner er man plutselig voksen. Blir nedstemt bare ved tanken. Enda nå som jeg var så pigg.

Har egentlig ingen grunn til det. Å være pigg altså. Sitter her med famnen full av oppgaver som den Kari'n jeg var for noen måneder siden utsatte, sånn at jeg virkelig skulle slite før mappeinnlevering.
Jeg tenkte noen små tanker om at jeg ikke burde bli straffet for at den jeg var, og som jeg jo kan prøve å snike meg unna at jeg ikke er lenger...(enda det blir veldig vanskelig), ikke gadd å gjøre skoleoppgavene sine. Men jeg tror den er litt tynn. Vet vel innerst inne at om jeg hadde hatt et halvt år til på å gjøre de, så ville jeg fortsatt utsatt de til to uker før et halvt år er omme.

Dette ble særdeles masete. Men hjernen er på høygir. Jeg har spist kornmo med brunost, og dere vet hvordan man blir da eller? Ko-ko!