Intet mindre enn onsdag.

Jeg saumfarer alle mine faste blogger for å se om noen kanskje har oppdatert.
Det er så deilig å bare leve seg inn i andres liv, og se hva de tar for seg.
Men siden sist jeg sjekket hadde det skjedd lite. Så kanskje jeg skal heller skal passe på mitt eget liv, og skrive litt her. Leve litt i realiteten. Kjedelig, men nødvendig.
Her i "huset" har karsen begynt å spire. Jeg har vasket to vaskemaskiner med klær. Jeg har vasket rom. Jeg har sovet i nesten to timer. Skulle bare lukke øynene bittelitt, og våkner halv sju av at jeg fryser, og at jeg har ligget med tærne så hardt brettet ned mot sengen at det gjøre vondt å bøye de oppover. Turboneger synger at alt de vil ha er "good head". Selv er jeg tørst og har lyst på noe annet enn vann. Og melk. Har alt drukket en kartong idag. Jeg er en melkepiiis, som bestemor ville sagt.

I morgen er det siste dag i praksis. På en måte gleder jeg meg, men jeg kjente på at det kom til å bli litt trist å si farvel idag, når den andre studenten takket for seg. Selv om jeg ikke har vært der mer enn 8 uker,så blir man jo kjent, og nå skal man plutselig aldri se noen av de mer. Det er liksom bråstopp.
Jeg liker ikke sånne "aldri mer" tanker. Det er ubehagelig. Jeg kan ikke tenke sånn. Da begynner det å klø inni hodet.
Nå skal jeg prate i telefonen.