Å kaste opp litt på seg selv

Ja godtfolk. Jeg sitter nå her blant bøker om eldre, diabetikere, prostituerte, etiske forholdsregler man bør ta og bøker om generell sykdom og elendighet. Jeg ser at det står endel spennende og interessant, og jeg kan skjønne hvorfor jeg har valgt å gå denne retningen. Hvorfor jeg derimot har kikket så lite i bøkene som det jeg har, skjønner jeg ikke så mye av. Men ok.
Jeg masseproduserer studieoppgaver i stor stil, og innimellom tar jeg altså tid til å bli litt sint, fortvilet eller jeg bare kaster opp litt på meg selv.
Jada. Ikke bare har jeg mappeinnlevering tredd nedover ørene, neida. Jeg brygger på en liten sykdom selv også. Eller jeg brygger vel ikke så mye lenger. Jeg tror sannelig jeg er midt oppi det.
Så her isted som jeg satt og hostet og harket og tygde på både paracet og fishermans friend kom en hostekule over meg, så vill og kraftfull at det både hørtes og spurtes i sju kongeriker. Og opp kom det som ikke skal komme opp. Nå lukter jeg litt surt. Men det er greit. Jeg har bestemt meg for sosial isolasjon frem til alle studieoppgavene er unnagjort, så litt forfall tåler jeg.

Jada. Så det var jo kanskje det mest spennende som har skjedd her i kveld.

På skolen idag var det morsomt. Vi hadde førstehjelpskurs og latet som vi var med i en bilulykke. Litt teatersminke gjør susen. Og så fikk man være både bevisstløs, krakilsk og litt superhelt som river av seg jakka i kulda for å redde en annen. Egentlig så grudde jeg meg ganske mye, men det gikk fint. Så nå kan bare uventede situasjoner komme og banke på. Eller nei, forresten. Jeg tror jeg heller vil begynne med rollespill.

Nå skal jeg ringe mor for litt sympati og medlidenhet, og så skal jeg skrive noen hundre ord til om tiltak i forhold til diabetes. HURRA!!