kvess kvess.

Jada. Nå har jeg spisset blyantene og er klar for å ruge frem et lite blogginnlegg.
Jeg har tenkt litt på det... Det er ikke fordi det har skjedd så mye mindre spennende enn til vanlig at jeg ikke klarer skrive noe. Jeg har hatt noen fine dager jeg. Saken er bare den at jeg nå, etter noen måneder med blogging føler at jeg gjentar meg selv litt. Livet mitt er en stor ringdans, og jeg danser gjerne i ring jeg, men når man virkelig setter seg ned og skal skrive, ja da blir det mye av det samme.
Jeg kan jo fortelle deg at ja, jeg var ute i helgen. Kosa meg og dansa/hufsa/hoppet rundt på garage. Ja, jammen datt jeg ikke rett i betongen med panna først også. Joda. Men så er det kanskje det eneste nye jeg kan skilte med. En ny kul i panna.
Så kan jeg si at det er en ny uke i praksis, og at når jeg måtte stå opp i dag tidlig så holdt jeg på å begynne å grine. For det er ikke godt å stå opp så tidlig. Men jeg har jo også klaget over dette med tidlige morgener i tidligere innlegg.
Og tilslutt kan jeg nevne at jeg skal på kor, denne mandagen som de forrige, og jeg gleder meg som et barn. Men nevnte jeg kanskje ikke dette forrige mandag også? Jo, det gjorde jeg ratt.

Jaja, man kan jo ikke forvente at hver uke skal være fullstendig annerledes enn den forrige.
Ikke vil jeg vel det heller. Jeg liker kontinuitet.
Det er en god ting for meg.
Jeg vet bare ikke om det er en god ting for bloggens innhold.

Kanskje slutte å bry seg så mye, og bare la det stå til.
Det gjelder vel for alt her i livet.

Tjohopp!