Kick on, kick off.

Ja, hingster og hopper, nå er det snart by:larm for min del.
Det skal bli spennende. Eller jeg er ikke egentlig så veldig spent. Jeg føler rett og slett ikke så mye. Kanskje et lite hint av glede. Der inni i dypet av meg selv...
Ja, jeg sitter og grunner litt. Det vil jo være feil å si at jeg sjelden gleder meg, for det gjør jeg jo, og det er jo givende. Man blir glad og det sitrer i kroppen. Og hvis man undersøker litt, så er det sikkert bra for en. Adrenalinet pumper og det hever kanskje levealderen og forhindrer alzheimer...
Men jeg er alltid litt redd for å glede meg for mye, for man kan jo bli så fryktelig skuffet. Og man vil jo ikke fremprovosere skuffelsen, når det omtrendt er den verste følelsen som finnes. Nei, her synker levealderen igjen, og sykdommene står i kø! For de som blir skuffa gang på gang, de dør. Hvertfall innvendig. Så hvis man kan velge, og det kan man ofte, da styrer man glatt unna dette alternativet.
Men(!) jeg håper at det blir bra. Åja! For å håpe at noe skal bli fantastisk det er lov til gangs!
Og kanskje kan man få seg et nytt yndlingsband og kanskje får man oppleve et band som bare; Ååå, herreguuud, så dårlig! Men det får man ta. Det dør man ikke av.

Jada. Alt vil vise seg. Nå skal jeg snart møte noen fine folk, ta en øl og krysse litt av for hva man vil få med seg de neste dagene.