Mandagsbarn får vakre øyne.

Jeg er skijjelig trøtt. Så trøtt er jeg at jeg bruker j'er istede for k'er når jeg skriver. Og jeg holdt på å skrive K som kå. Da er man trøtt. Jeg stod opp ti på seks idag. Det gikk ok. Det er så deilig når man våkner og forventer at det er 5 minutter til klokken skal ringe. Men i virkeligheten så er det kanskje 4 timer til. Da kan man smile, og snu seg rundt. Klokka nå er ni over ett. Innen jeg er ferdig med å skrive kommer den til å være litt mer. Jeg har spist et ostesmørbrød, og det var sånn passe tilfredsstillende. Jeg hører på denne

Og ellers har jeg det vel ganske bra. Jeg har vært i praksis idag. Jeg har kjent kulda bite, og sola varme bittelitt. Jeg har spist en kjøttbit til middag. Jeg har vært på kor og sunget lovsanger. Jeg har vært på funhouse og drukket øl, og hilst på den gamle mannen i hjørnet som nå kaller meg Karisita. Han påstod han hadde bursdag idag og fylte 75 år. Det er ganske flott. Tilslutt har jeg tatt trikken hjem og sklidd bortover på holka. Så fort tirsdagen er overstått er det snart helg. Jeg elsker at uka går fort, men plutselig lever man ikke lenger, og da kan man angre på at livet bare akte forbi.

Nå skal jeg sove.