Ny yndlingssang!

Hva er vel bedre? Jeg vet ikke riktig. Skal tenke litt på det.
Men ja. Av og til så skjer det, og det er jo fabelaktig. Når en eneste liten sang, kanskje er den bare snaue to minutter, kan gjøre så mye med en. Det kan krible og kile. Kanskje må man smile, eller trampe. Danse eller banne og knytte nevene, men det gjør noe med en. Jeg elsker det. Av og til går det mange uker, kanskje måneder mellom hver gang en låt får en til å føle noe, noen ganger kommer de som perler på en snor. Det hender jo at det går over etter en uke eller to. Plutselig føles ikke sangen lik, eller like givende. Mens andre ganger går man virkelig aldri lei. Det er jo selvfølgelig best, men det går jo ikke 10 (eller 12) på dusinet eller sneset og grosset. Kanskje er det en bra ting. Det er alltid stas med sjeldne ting. Som siamesiske tvillinger og homofile prester, uten sammenligning forøvring. Men ja. Nå skal jeg presentere tre sanger som har gitt meg mye lenge, en stund og den siste uka.

Patti Smith - Frederick.




Sonic Youth - Sugar Kane



Talking Heads - Psycho Killer



Kanskje gidder dere ikke høre på de, men det er greit. For jeg kan gjøre det sjøl!
Helt topp!

Kom forresten ikke på så mye som er bedre enn en fantastisk låt. Ikke engang rent sengetøy og bringebærdrops.