Dag nr. 14 i 2009 er en såkalt ordinær dag.

Idag tror jeg det er en vanlig dag.
Kan jo ikke si det med sikkerhet før dagen er omme, og det er den ikke på en stund ennå. Heldigvis. Men jo, jeg tror dette er en ganske vanlig dag. Og det er fint. Jeg er glad for at de vanlige dagene også er fine. At man ikke føler man behøver å gjøre noe ekstravagant for at man skal "føle at man lever", for å bruke det begrepet en gang iløpet av bloggen også. Jeg våknet i halv 10-tiden. Da hadde mor sendt melding, så jeg ringte opp igjen. Det er en god start på dagen og kunne snakke litt med noen man liker. Da er man plutselig våken når samtalen er over, og det var ikke smertefullt engang. Noen vil sikkert påstå at det er aldri smertefullt å våkne klokka halv ti (på morran/formiddagen), men det kan jo være det. Det kommer an på når man sovner. Og hvis dere leste igår, så sa jeg at jeg ikke ville sove. Men jeg endte jo opp med å gjøre det. Til slutt.
Klokka ti spiste jeg frokost med julie. To knekkebrød. Et med leverpostei og sylteagurk, et annet med ost og kaviar. Så somlet jeg litt før jeg skulle dra på skolen. Jeg liker veldig godt å kunne bruke lang tid på alt om morran. Så tok jeg bussen av gårde. Med Nick Cave i ene øret, og julie og bylydene i det andre. Klokka halv ett var det møte med praksisveileder. Hun var ok. Jeg liker ikke så godt lærere som utgir seg for å ha mye å si, men så snakker egentlig mest rundt grøten, og beklager at de ble så fort ferdig.. Men vi fikk gå før. Da gikk jeg på uff og kjøpte en kjole. Så gikk jeg hjem. Det var vær til å bli glad av. Jeg ble varm på overkroppen og kald på underkroppen. Nå har jeg spist hjemmelaget potetmos og en middagspølse. Det er det jeg vil kalle en ok middag.
Passer fint på en helt vanlig onsdag.