Rommet er rent, og hodet også.

Nå er verden god igjen. Men jeg har fortsatt denne rare litt prikkende og kløende følelsen inni meg. Kanskje det bare er litt rastløshet. Forventninger? Eller noen ubevisste bekymringer? Kanskje er det noe fra barndommen som har våknet til live... for å være litt psykoanalytisk. Samma kan det være. Får ikke gjort noe med det på en fredagskveld uansett.