Det er rart det her med bloggingen altså. Plutselig har man masse på hjertet, mens andre dager så føler man ikke for å skrive noen ting, fordi det ville blitt så kjedelig. Men livet er jo et mysterium, og det må vi bare finne oss i.
Det går bra i praksis da, for de som satt og lurte på det. Jeg kan jo si så mye som at det er ganske mange som har det mye verre enn deg.
Hvis vi ikke hadde begynt så vanvittig tidlig, så hadde det vært helt topp. Nå er det litt under toppen.
Idag har jeg fri da. Nå skal jeg snart til silje og spise løksuppe. Det blir vel mumsi på en grå dag som dette.
Men nå først må jeg på Deichmanske og levere en bok jeg tror jeg har fått purring på. Eller så har jeg drømt det. Hm. Må sikkert betale penger. Surt. Håper det var et mareritt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar