2009. Herregud.

Nå ligger jeg på sofaen hos mamma og hører på kings of convenience. De er vel så og si obligatoriske på slike dager. Jeg er endelig ferdig med å kaste, rydde og vaske. Har tatt det hele i et ganske bedagelig tempo, men dette, av alle dager, er jo ikke dagen for å stresse. Jeg kosa meg i går med fine folk og danset meg vel mer eller mindre inn i 2009. Nå må jeg si at jeg er litt mer i det melankolske hjørnet. Festen som jeg har gått og grublet på i lange tider er over og det er jo sannelig 2008 også. Det er litt trist. Det er litt fint. Og det er ganske spennende. Jeg er så nysgjerrig på hvordan det neste året kommer til å utarte seg, at jeg klarer nesten ikke vente. Det er som en eneste stor hemmelighet, og det kribler i magen når jeg tenker på det.
Tenk om noen på forhånd hadde fortalt meg hvordan 2008 kom til å utarte seg. Hohoi!
Jeg kunne prøvd å oppsummere litt, men jeg har ganske dårlig husk, så jeg kommer ikke på noe særlig. MEN, jeg sitter igjen med en god følelse. Håper ikke 2009 kommer og skuffer meg. Selvfølgelig har jeg også noen nyttårsforsetter som jeg akter å gjennomføre:
-drikke mer vann
-bruke mindre penger
-handle mere brukt, evt bruke de klærne man faktisk har
-holde seg unna pretensiøse mennesker
-lese mer
-se nyhetene
-bli flinkere til å beregne pastamengden

Det skulle vel gå det her? Å jada, sier Kari.

Godt nytt år og tusen takk for det gamle året vi hadde i sammen. Det er mange som har gitt meg mye.