Her er det et nytt innlegg, hvis du fortsatt stikker innom.

Plutselig, 14 dager senere så skriver jeg litt vettu. Er det ikke rart hvordan livet utarter seg. Åjo.

Dagen idag startet med å ringe kontofon, og omsider, der var det kommet inn noen slanter. Takk og lov! Så dro jeg ned på deichmanske for å låne og levere noen bøker. Jeg har nemlig hjemmeeksamen nå, og fordi "fritt etter hukommelsen" eller "novelle" ikke står noe sted i oppgaveteksten må jeg rote frem litt litteratur. Det er ikke så lett når vi er sånn 400 stykker som skal skrive om nogenlunde det samme. Etterpå kunne jeg endelig gå og handle inn litt mat. Jeg kjøpte til og med en liten pose med marsipanegg fra Nidar Berg som var til halv pris. Jeg har ikke spist marsinpan hele påsken jeg, så jeg syntes kanskje jeg kunne kompensere for det nå. Dessuten så tar det seg fint ut i en liten skål.

Ellers synes jeg at jeg har vært ganske flink idag. Sittet pent på den blå stolen og bare skrevet og skrevet. Nå har jeg litt vondt i hodet, og øynene. Men jeg må nesten gjøre en skikkelig god innsats idag. Igår gjorde jeg så og si ingenting, selv om vi fikk oppgaven kl.10. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg føler meg svært så rolig.. Tenker at "dette går så bra så". Så spiser jeg et lite marsipanegg eller en brødskive med Julie og er tilfreds. Kanskje blir jeg kjempestressa i morra, men det får jeg uansett ikke gjort noe med i dag. Så det får bare komme. Jeg har tross alt overskudd til å mestre situasjonen! (Jeg skriver nemlig om mestring. Igjen. Innerst inne elsker jeg nok det temaet).

Morrissey snurrer og går i cd-spilleren, og jeg høre på det ene albumet etter det andre. Jeg tror det er den perfekte eksamensmusikken. Det er ikke for dominerende og krevende, og noen av albumene er jo ikke så bra, så de har jeg kanskje ikke hørt så mye på, og da kan jeg heller ikke synge med. Det passer fint. Innimellom kommer det en godbit, og da kan man stoppe om og rugge litt med. FInt. Balanse mellom aktivitet og hvile.. Eller no.