Du blir aldrig nöjd.

Jeg tar tilbake det jeg sa om å lengte vekk fra Oslo. Dag 2 og jeg kjeder meg. Hva skjer etter klokka åtte liksom? Ingenting! Det skjer søren meg ingenting. Åh.
Ja, kanskje har jeg godt av det, noen dager. Men vi snakker ikke dager. Ånei! Uker? Nei. Måneder? Ja. Hverttfall en. Midten av August. Det er lenger. Leeenge.

Men det er fint her nå da. Det skal de ha, hvem nå "de" er. Det er fint å ligge på plenen og rulle seg sammen med Marte. Og spise vafler hos bestemor.

Ellers er jeg solbrent. Og jeg har klippet meg på håret. Selv. Som jeg har gjort og angret på i ettertid så mange, mange ganger før. Heldigvis kan det gro i hele sommer uten at noen merker noe som helst. For jeg skal jo tross alt bare sitte her. Her på Raufoss og dingle med beina uten særlig mål og mening.

Ja, nå er det jo sommeråpent. Hurra! Det er jo gøy...