Det er ikke lysten det står på... det er alt det andre.

Nå har jeg kjempelyst til å blogge. Jeg har lyst til å komme med en god historie, enten den er kjempemorsom eller veldig skarp og interessant. Så kan dere tenke "så reflektert Kari er, der hadde hun et godt poeng". Det kommer høyst trolig til å bli lite av sistnevnte. ... Men jeg har virkelig ingenting å komme med idag. Så da får jeg gjøre et poeng ut av det istede, og bare preike litt om løst og fast. Jeg synes nemlig at ett blogginnlegg om dagen er å foretrekke. Helst fler, selvfølgelig, men det har jeg allerede skjønt at ikke kommer til å bli aktuelt. Da kommer dette til å bli en veldig kort karriere, og det vil ikke jeg, og sikkert ikke du heller. Vi snakker til døden skiller oss ad her. Så det er bare å henge med.

Hm, det mest spennende som skjedd idag... Nei, jeg tror ikke vi skal gå inn på det engang, for jeg har bare vært en tur på posten og opp igjen.
Så hva skal man gjøre med sånne dager der man ikke har noe spesielt på tapetet? Jeg prøver å tenke på de gangene man skulle ønske man bare kunne sitte pal, istede for å stresse rundt. Men det føles ikke like tilfredsstillende.

Nei, jeg tror bare jeg kutter ut jeg. Hvis det er noe som er verre enn kjedelige innlegg, så er det lange kjedelige innlegg.